I'm gonna make you an offer you can't refuse

Takk & farvel - siste innlegg på filmbloggen

2011-08-02T01:13:00.000-07:00

Det er dessverre på tide å si farvel! Bloggens to skribenter vil ikke lenger være å finne på Deichman Majorstuen fra 1. september. En av oss slutter for å "søke nye utfordringer", som det heter så fint, mens en annen går ut i permisjon for å leve livets glade dager i New York.

Alt er ikke helsvart, det finnes en mulighet for at bloggen blir gjenopplivet om ett år, men det gjenstår å se. For å runde av denne herligheten, vil vi gjerne mimre om våre beste filmminner fra disse tre årene vi har blogget om film.

ROY MARTIN:

Mine beste filmminner fra disse nesten tre årene vi har blogget? Det er alltid vanskelig å plukke sine favoritter. Noen filmer setter selvfølgelig mer spor enn andre. Det kan være deilig å skru av hjernen og nyte en skikkelig popcornfilm med flotte effekter og enkel handling. Andre ganger vil man bli utfordret og beveget. Noen ganger blir man provosert, kanskje fordi filmen trigger noe i deg, eller rett og slett fordi den er skandaløst dårlig. Det beste er kanskje når man blir tatt på senga og filmen gjør noe med deg du ikke var forberedt på. Noen filmer er herlige i øyeblikket man ser dem, men fort glemt. Det beste er kanskje når filmen blir liggende lenge i bakhodet og surre. Jeg har sett mange filmer av begge typer disse siste årene, og her er noen av høydepunktene, i tilfeldig rekkefølge.

"The Dark Knight" (2008)
Den andre filmen i Christopher Nolans Batman-trilogi var et fantastisk kinoøyeblikk. Så fantastisk at den kvalifiserte til et ekstra kinobesøk. Dette er som kjent mye takket være Heath Ledgers uforglemmelige innsats som the Joker. Han klarte å menneskeliggjøre denne karakteren på en måte ingen andre har klart før. I stedet for en tullete, halvekkel klovn, ble han en psykopat som virket skremmende ekte. Etter gjentatte visninger på dvd, synes jeg fremdeles "The Dark Knight" holder stand, og jeg gleder meg til "The Dark Knight Rises".

"Grey Gardens" (1975)
Denne dokumentaren om de to eksentriske damene som har buret seg inne er en sjelden filmperle. Jeg så den for et par år siden, og fremdeles tar jeg meg i å tenke på disse to kvinnene, Little Edie og Big Edie. Det er til tider vondt å se hvordan disse kvinnene lever livet sitt, og man skjønner ikke helt hvorfor to åpenbart intelligente damer har tatt disse valgene. Samtidig virker de veldig bevisste på seg selv. Et mor/datter-forhold av de sjeldne, denne dokumentaren er absolutt noe du bør få med deg. Filmen fra 2009 om de to kvinnenes liv er også verdt å se. Jessica Lange spiller Big Edie, mens Drew Barrymore er Little Edie.

"Fish Tank" (2009)
Denne filmen om den ung tenåringsjente i den britiske ghettoen gjorde også stort inntrykk. Filmen er fantastisk regissert av Andrea Arnold, som gir oss dette skitne og ektefølte bildet av livet til 15 år gamle Mia. Fattigdom, dårlige foreldre og enda dårligere avgjørelser gjør dette til en gripende filmopplevelse.

"Winter's Bone" (2010)
Det er lett å trekke likheter mellom "Fish Tank" og "Winter's Bone". Sistnevnte foregår i landlige omgivelser i USA, men også her er en ung jente i hovedrollen. I likhet med britiske Mia, må Ree hanskes med problemer som er litt for store for en ung jente. Jennifer Lawrence spiller særdeles overbevisende, og filmen er til tider veldig vond å se på. Det er velspilt og velregissert, og filmen føles realistisk og ikke minst tragisk.

"Wall-E" (2008)
Pixar har gitt oss mange gode filmopplevelser, men jeg må trekke frem denne perlen. Filmen om roboten Wall-E, som er alene igjen på jorda, etter å ha blitt forlatt av menneskene. Han rydder opp i rotet vårt, så godt han kan, og er bestis med en kakerlakk. En dag møter han roboten Eve, og blir selvfølgelig forelsket. Det er imponerende hvordan Pixar har klart å gi så nyanserte følelser og uttrykk til en robot, og resultatet er svært rørende. Humoren er heldigvis også til stede. Noe av det flotteste med denne filmen er knappheten på dialog. De første 40 minuttene blir det knapt sagt et ord. Imponerende.

Jeg må også trekke frem andre favoritter som filmatiseringene av Cormac McCarthys "the Road" og "No Country for Old Men". Japanske studio Ghibli har også gitt meg mange gode filmøyeblikk de siste årene.

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

ANN-SOFI:

Det har vært mange store filmøyeblikk de siste årene, både i kinosalen og foran tv'en hjemme i stua.

En av de første som spretter frem fra minnebanken, er filmatiseringen av Richard Yates' forstadshelvete "Revolutionary road" (kinopremiere januar 2009).

Filmen som ble regissert av Sam Mendes, gjenforente Leonardo DiCaprio og Kate Winslet, og også denne gang må de kjempe for sin kjærlighet - som i "Titanic". Det er bare at denne gang er foholdet umulig å redde. De gjorde begge gjorde en helt fantastisk innsats som ekteparet Wheeler, og filmen er en av de aller beste dramaer jeg har sett.

Av helt ny dato, er Lars Von Triers "Melancholia" et av de siste årenes aller beste filmminner. Mannen som er like uforutsigbar som Woody Allen, skjøt denne gang gullfuglen midt mellom øynene med en estetisk lekkerbisken av de sjeldne. SÅ flott! Som vanlig svømmer Von Trier utrygt mellom ramme alvor og klisjeenes høyborg uten svømmevest, men denne gang redder han seg trygt i land. "Melancholia" er en helt unik film - jeg vil påstå danskens aller beste. Jeg gleder meg til den kommer på dvd.

Gaspar Noés "Enter the void"(2011). Ja, den er i hvertfall minneverdig - om ikke bare av gode grunner. Filmen som ble anklaget av det britiske epilepsiforbundet for å fremprovosere anfall, var - som forventet - et spark i magen. Men ikke for sin grusomme og virkelighetsnære skildring av vold, men mer for sin fargebruk, kameraføring og estetikk. Tanker om at regissøren i sine filmer forfekter et ekkelt kvinnesyn meldte seg allerede fra starten av, men han skal ha stjerner i boka for å ha laget en til tider nydelig fortelling - i hvertfall rent filmteknisk. Så får vi heller holde ut endesløse nærbilder av kvinneansikt som stønner og bærer seg.
Filmen fikk aldri ordinær norsk kinodistribusjon, men ble vist på Cinemateket i Oslo januar 2011.

"Shadows and fog". Denne Woody Allen-filmen fra 90-tallet er en av hans mange man ikke har rukket å få med seg. Kjære vene, mannen har jo en katalog lengre enn en fottur Norge på langs! Som man på forhånd er klar over når man snurrer i gang en allensk film, kan man oppleve både platte fjaserier som krampaktig forsøker seg på å være morsomme, eller smått geniale ironiseringer over hverdagslivets tusenvis av trivialiteter. "Shadows and fog" er kanskje ingen av delene, men en smått absurd noir-komedie, skutt i svart-hvitt, med et sirkus som rammen rundt fortellingen hvor det jaktes på en seriemorder. Som vanlig finner vi en rolleliste flust av kjendiser - denne gang John Cusack, Jodie Foster, Madonna, William H. Macy, John C. Reilly og selvfølgelig Mia Farrow. For å nevne noen.

Minneverdig replikk fra bleikfisen Kleinmann, spilt av sjefen sjøl: "A deranged person is supposed to have the strength of ten men. I have the strength of one small boy... with polio".

Andre minneverdige kinoturer de siste årene inkluderer "Crazy heart", "Blue valentine" og "The Road".

Ellers har det på hjemmefronten (det vil si på dvd) blitt både 50-talls glam-o-drama med "Mad Men" og skitne narko- og gjengopprør fra fattigstrøkene i Baltimore med "The Wire". Og uttallige repriser av "Seinfeld" og "Sex and the city", haha.

Og så var 2010 året hvor jeg oppdaget en ny favorittregissør, nemlig Terence Davies. Oh lykke! Det er aldri for sent å oppdage nye cineastiske perler, folkens. DET håper vi er noe dere vil ta med dere videre, dere som har fulgt bloggen vår.

Vi sier: slutt aldri å se film!

Takk for oss og på gjensyn.

Hilsen Roy Martin og Ann-Sofi

Harry Potter-quiz

2011-07-07T08:26:00.000-07:00

Som vi alle vet, så er det snart premiereklart for den åttende og siste Harry Potter-filmen, "Harry Potter and the Deathly Hallows - part 2".

Nå kan du vinne kinobilletter til premierehelga (15. - 17. juli). Alt du trenger å gjøre er å svare på tre veldig lette Harry Potter-relaterte spørsmål. Svar enten i kommentarfeltet, eller fyll ut quizen i biblioteket. Bare husk å skrive navn og epostadresse eller telefonnummer.

Førstemann til mølla med rette spørsmål!

Spørsmålene er som følger:

1. Hvor mange Harry Potter-filmer finnes det?
2. Hva heter skuespilleren som spiller Harry Potter?
3. Hva heter forfatteren av bøkene.

Som sagt, tre veldig lette spørsmål.

Vinnerne blir kontaktet.

Nå er det bare å glede seg til siste gjensyn med Harry, Hermione og Ron.

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Folket regjerer Cinemateket i sommer

2011-07-06T03:38:00.000-07:00

Cinemateket i Oslo tar en vri på fjorårets sommervisninger, hvor kjentfolk fra kulturlivet fikk velge seg favorittfilmer som skulle vises på det store lerret på Filmens Hus. I år er det nemlig Kari & Ola, Hvermansen eller Folket om du vil, som regjerer!

Rundt femti publikummere har nemlig fått oppfylt sine ønsker, og får muligheten til å se sine favoritter på Cinemateket i sommermånedene juli og august. Hver film presenteres og hvert ønske begrunnes i den nye programkatalogen, og her beskriver publikummerne både kjærlighetshistorier, barndomsminner og livskriser som har fått en film til å bety noe helt spesielt.

- Det er tydelig at publikum fortsatt setter den gode kinoopplevelsen høyt, og det er morsomt å se at folk både ønsker seg nyere filmer som ikke lenger går på kino og gamle filmperler. Ikke minst har mange av publikummerne fortalt personlige, fine historier om hvorfor akkurat denne filmen er spesielt viktig for dem. De forteller om filmer som hadde stor betydning for begynnelsen på en kjærlighetshistorie, vendepunktet i en livskrise eller forholdet til en død venn. Andre igjen ønsker bare å dele en svært god filmopplevelse med flere venner på stort lerret, sier programredaktør Hege Jaer .

Blant filmene som vises, kan vi nevne Stanley Kubricks "The Shining" (1980), Michael Manns "Heat" (1995), Peter Fleischmanns "Jaktscener fra Niederbayern" (1968), Susanne Biers Oscarvinner fra i fjor, "I en bedre verden" og Emir Kusturicas "Sigøynernes tid" (1988) - for å nevne noen. Se hele programmet her.

God filmsommer til alle!

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Sommernytt på dvd

2011-06-24T04:05:00.000-07:00

Vi har sagt det før, og gjentar det gjerne: om sommeren synker aktiviteten på filmbloggen vår, av naturlige årsaker! Ferietid, lite nytt på filmfronten og (innendørs) hetebølger får ta det meste av skylden. Men ojj! se her, vi klarer å skvise ut av oss en liten nyhetssak om hvilke dvd-filmer som har blitt kjøpt inn på Deichmanske de siste ukene. Hurra!

Nicole Kidman fikk veldig mye skryt for sin rolle i dramaet "Rabbit Hole", hvor hun spiller Becca, som er gift med Howie (spilt av Aaron Eckhart) og bosatt i en amerikansk forstad. Paret har nettopp mistet sønnen sin i en bilulykke, og filmen skildrer hvordan de begge, på hver sin måte, prøver å forsone seg og leve med tapet. Regien er ved John Cameron Mitchell.

Jeg må innrømme at jeg på forhånd var skeptisk til Alejandro Gonzales Iñarritus siste film "Biutiful", til tross for at jeg digger både ham og hovedrolleinnehaver Javier Bardem. Handlingen hørtes simpelthen FOR dyster og älende ut, med snækksi ingredienser som kreftsykdom, alkoholisme, skilt par som krangler om barna sine og illegale innvandrere. Men - den viste seg å være helt nydelig, rett og slett. Og Bardem gjør nok en gang en fantastisk jobb. Kudos!

Francis og Mary er bestevenner og tilhører det kule kunstnermiljøet i Montreal. Vennskapet deres blir satt på hard prøve når de møter billedskjønne Nick, en ung nyinnflyttet mann med ansikt som en engel - og en litt udefinerbar legning. Gjennom flere møter tolker og mistolker Francis og Mary Nicks signaler, og begge blir dypt forelsket. Hvem vil egentlig Nick ha? Og kan det som en gang var et ubrytelig vennskap overleve sjalusidramaet som oppstår? Franske "Hjertebank" gir deg svaret, regissert av Xavier Dolan.

Man rynker på nesa av naturgitte årsaker når Hollywood-maskineriet kaster seg over europeiske filmer for å lage nyversjoner. Nå er riktignok ikke regissør Matt Reeves kjent for sine blockbustere, men skepsisen er der lell. Han har nemlig laget sin versjon av den svenske gysaren "La den rette komme inn", basert på boka til John Ajvide Lindqvist. Jeg synes ikke den trenger noen nyinnspilling, originalen er knall, men man bør vel gi "Let me in" en sjanse, da. Døm sjøl!

"Fortellinger fra saunaen" er akkurat hva tittelen bærer bud om: mennesker som sitter i saunaer og forteller. Eller menn. Tilsynelatende barske, finske menn. Våre naboer der borte er jo så vanvittig glad i sine saunaer, og det er her mannfolka kan lette på trykket. Hjertet og munnen åpner seg når en finne setter seg i den hete damptåka med en kald øl i hånda. Dokumentaren er regissert av Joonas Berghäll og Mika Hotakainen, og har blitt kalt Finlands svar på "Heftig og begeistret".

Ellers nevner vi at det flotte dramaet "Blue valentine", Oscar-vinneren "King's speech", den totalslaktede "Maskeblomstfamilien" samt dokumentaren "Lagerfeld confidential" (om designerguruen Karl Lagerfeld) alle har funnet veien inn i vår samling.

Klikk på lenkene i teksten, og reservèr filmene i dag!

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Den ultimate sommerfilmen?

2011-06-15T05:04:00.001-07:00

"Lun og sjarmerende film om tilværelsens små gleder" ble det sagt om italienske "Sommerlunsj i Roma"da den kom på norske kinoer i fjor. Ønsker du å slappe av med en morsom film etter en lang og aktiv dag i sola, kan den trygt anbefales!

At italienske menn har en tendens til å bo LITT for lenge hjemme i mammas lune rede, er velkjent. Både som sannhet og som en stereotypisk fremstilling av den langhårede, smukke og hjelpesløse mammadalten. Gianni er middelaldrende og arbeidsledig, men bor sammen med sin mor i det idylliske Trastevere-kvarteret i Roma. Hun er 93 (!), og vet helt klart hvor skapet skal stå. Gianni på sin side prøver å drukne økonomiske problemer i vin. Uten særlig hell.

Han har derfor ikke annet valg enn å si ja når huseieren tilbyr ham en spesialavtale: han ettergir det Gianni er skyldig i husleie, mot at Gianni tar vare på hans gamle mor under Ferragosto, en langhelg som markeres i alle katolske land. Før man rekker å si "pastasaus", trenger også tanta til huseieren et sted å være, etterfulgt av mora til legen hans. Og et par venninner, etter som ryktet sprer seg. Snart har Gianni huset fullt av gamle, skrukkete damer som kakler som en hønsegjeng, som skal underholdes og vartes opp.

Det er Gianni di Gregorio som både har skrevet manus, har regien og spiller hovedrollen som - Gianni! - i denne filmen. Det fine her, er at alle skuespillerne er amatører. Damene er troverdige som få, og veldig gjenkjennelige for alle som har ei bestemor eller ei gammal tante. De er både veldig irriterende og sjarmerende på en gang. Det tylles innpå med god mat og vin, mens skravla går. Der har du "Sommerlunsj i Roma" kort oppsummert. Man trenger egentlig ikke mer når man svetter mellom ansiktsfoldene!

Lettbent, morsom og sjarmerende er denne filmen som du umulig kan bli i dårlig humør av. Se den en sen sommerkveld, etter en lang dag ute i sola! Og husk - et glass chablis er påregnet filmfølge.

Bestill filmen fra Deichmanske her.

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Alene hjemme

2011-05-27T04:19:00.000-07:00

Den amerikanske grøsseren "The Strangers" hadde premiere i 2008, etter noen år med diverse utsettelser. Vi er glad for at filmen klarte den lange veien til lerretet, for dette folkens, dette er en skummel film!

Handlingen er skremmende enkel. Et par, Kristen og James (Liv Tyler og Scott Speedman), ankommer sommerhuset sitt nattestid. Han har nettopp fridd til henne og hun har sagt nei, så stemningen er dårlig. Plutselig banker det på døra - midt på natta - og utenfor står det en ung dame og spør etter Tamara. Det bor ingen Tamara her, forklarer hovedpersonene, og den unge damen går igjen. Litt senere drar James for å kjøpe røyk og Kristen blir igjen alene. Selvfølgelig banker det på døra igjen, denne gangen mer intenst. Naturlig nok blir stakkars Kristen livende redd, spesielt da stereoanlegget gnurer i gang av seg selv på fullt volum. Og vi som publikum er heller ikke høye i hatten, fordi vi ser det som ikke Kristen ser, nemlig den maskekledde mannen som sniker seg rundt inne i huset. Han har også med seg to kvinner, alle ikledd hysterisk skumle masker.

På mange måter er "the Strangers" en light-utgave av Michael Hanekes "Funny Games". Den er ikke like hardtslående, men den er absolutt like brutal og skummel. Det føles fryktelig å være vitne til hvordan Kristen og James blir skremt og torturert av disse fremmede menneskene som tilsynelatende bare har plukket seg ut noen tilfeldige ofre. Både Liv Tyler og Scott Speedman er troverdige som ofre, og stemningen i filmen er satt fra første sekund.

Regissør og manusforfatter Bryan Bertino sier handlingen i filmen er inspirert av en hendelse fra barndommen hans. Det ringte på døren og utenfor stod en mann og spurte etter noen som ikke bodde der. Det samme skjedde i flere hus i nabolaget, og flere av dem ble ranet påfølgende natt. Ikke fullt så brutalt som i filmen, men det var altså der historien begynte.

Filmen åpner med å si at den er inspirert av sanne hendelser, og fans av filmen har spekulert mye i at den er basert på en ekte drapssak. Dette har Bertino benektet, men det er nok fullt mulig å finne liknende historier fra virkeligheten.

"The Strangers" er en psykologisk grøsser, her flakser det ikke avsagde lemmer og hjernesplatt over en lav sko. De fremmedes ondskap, de meningsløse tilfeldighetene og realismen, følelsen av at dette kunne skjedd med hvem som helst - hvor som helst. Det er det som gjør dette til en neglbitende film du absolutt ikke vil se hvis du er alene hjemme.

Dette ble en såpass stor suksess at det uunngåelige måtte skje: En oppfølger er på vei. Bertino har skrevet manus nok en gang, og oppskriften er den samme. De samme "strangers" plukker seg ut noen nye tilfeldige ofre. Denne gangen en familie på fire boende i en trailerpark. Filmingen har ikke begynt enda.

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Star Wars

2011-05-25T05:33:00.000-07:00

Star Wars-universet er velkjent for de fleste (alle?). Den originale trilogien skapte science fiction-filmhistorie uten sidestykke på 70- og 80-tallet og står fremdeles støtt. Selv om det føles som om Star Wars-pappa George Lucas noen ganger gjør sitt beste for å ødelegge for seg selv og fansen.

De tre første filmene ble relansert på kino på 90-tallet, i meget restaurerte utgaver. Ikke bare var lyd- og skjermbilde rensket for rusk og rask, George Lucas brukte også 90-tallets CGI-animasjon for å legge til ekstra sekvenser, og noen helt nye scener. Noen av de nye scenene splittet fansen, hvem skjøt egentlig først - Han Solo eller Guido? Og trengte vi enda et syngende, masete romvesen med leppestift? Selv om mange var fornøyd med å se filmene på kino igjen var det flere som lengtet tilbake til de originale utgavene uten fancy dataanimasjoner. Det skulle vise seg at Lucas tydeligvis ikke har planer om å noen gang gi fansen de originale versjonene tilbake.

Da den nye trilogien kom på 2000-tallet var det valfarting til kinoene og fansen hadde skyhøye forventninger. Mange ble skuffet, mange ble ikke. Men det er ikke til å stikke under stol at "The Phantom Menace" mer enn splittet Star Wars-fansen. Elendig dialog, ekstreme mengder bruk av CGI-animasjoner og kanskje filmhistoriens mest irriterende karakter, Jar Jar Binks, var alle elementer som gjorde at dette føltes milevis unna de magiske filmene som kom tyve år tidligere. Eller var det bare sentimentale, overkritiske science fiction-nerder som hadde urealistiske krav til en ny Star Wars-film? De eldre filmene har jo ikke akkurat Shakespearsk dialog de heller. Det er en pågående og evig debatt som vi ikke skal ta her.

Den nye trilogien tok seg heldigvis opp, og i episode tre, "Revenge of the Sith", satt voksne menn og tutet i kinosalen da Darth Vader trakk sitt første mekaniske pust, og da Luke og Leia så dagens lys for første gang.

I 2008 kom den foreløpig siste Star Wars-relaterte filmen på kino. "The Clone Wars" var den første helanimerte Star Wars-filmen og den var mer rettet mot et yngre publikum. Filmen ble slaktet, velfjortjent etter min mening. Selv om filmen fikk dårlig kritikk, fortsatte den som en animert TV-serie (noe som i utgangspunktet var meningen). Denne TV-serien begynte etterhvert å utvikle seg positivt. Den fortsatte historien fra filmen og introduserte mørkere historier. Mange episoder dreide seg om politikk, selvfølgelig blandet med action og humor. Flere og flere begynte å benke seg foran TV'en, og ikke bare barn. Mange mente at Star Wars-magien var tilbake, om enn i noe redusert form. Serien har fått god kritikk for både animasjon og historie.

Serien tar for seg tidsrommet mellom episode to og tre, og handler om klonekrigene. Anakin Skywalker, Obi-Wan Kenobi, R2D2, C3PO, Yoda, Padme og de fleste kjente ansiktene fra denne perioden er med. I tillegg ble vi introdusert for Ahsoka Tano, som er Anakins lærling. Hun glimrer med sitt fravær i "Revenge of the Sith" så det har vært mye spekulasjoner om hva som skjer med henne. Sannsynligvis blir hun drept, og er enda en av hendelsene som dytter Anakin nærmere "the dark side". Lucas har uttalt at det skal bli fem sesonger, uansett hvor mange som følger serien. Sesong fire skal begynne nå til høsten.

Deichman har de to første sesongene til utlån, og hvis du liker Star Wars-universet er de absolutt verdt å sjekke ut.

De seks Star Wars-filmene er også snart aktuelle igjen, med sin første Blu-ray-utgivelse. Filmene blir utgitt i en samleboks i høst, med masse nytt bonusmateriell. Men heller ikke denne gangen har George Lucas gitt fansen det de egentlig vil ha, nemlig de tre første filmene i original tilstand. Så da er det bare å innse at det ikke kommer til å skje, og hvis man vil se dem slik de utgangspunktet var så må man finne frem gamle VHS-kassetter. Lucas har uttalt at han mener de var uferdige da de først ble satt opp på kino, på grunn av at den digitale utviklingen ikke var kommet langt nok, derfor vil han ikke vise dem i den tilstanden lengre.

Så kan vi kanskje drømme om en episode syv, åtte og ni, med Harrison Ford, Carrie Fisher og Mark Hamill igjen? Ryktene går, men Lucas har benektet dette flere ganger. Hvis det skal skje, kan han ikke vente altfor lenge, da skuespillerne fra originaltrilogien begynner å dra på årene. Men jeg hadde iallfall betalt for å se en 70 år gammel Han Solo i en skranglete Millennium Falcon.

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Danskene kuppet Cannes

2011-05-24T05:02:00.001-07:00

Cannes-festivalen 2011 er nettopp over, og det er ingen som vil krangle med oss når vi sier at danskene gjorde seg mer enn litt bemerket under det 10 dager lange filmfesjået. Heldigvis for våre naboer var det ikke bare Lars Von Trier som kapret juryens oppmerksomhet.

Nicolas Winding Refn, kjent som regissør av de hardbarkede actionfilmene "Pusher" og "Bleeder", vant nemlig søndag kveld prisen for beste regissør i Cannes. Og det for sin nye spillefilm "Drive" med Ryan Gosling og Carey Mulligan i hovedrollene, basert på en roman av James Sallis. Filmen har blitt beskrevet som retro-noir, og handler om den ensomme ulven Driver, "stuntman driver by day, getaway driver by night".

Med signaturjakken i sølv med en stor skorpion brodert på ryggen, gestalter Gosling rollen som den asosiale enstøingen som holder seg for seg selv og ikke snakker med noen - helt til han forelsker seg i naboen Irene, spilt av Carey Mulligan. Ektemannen hennes har nettopp sluppet ut av fengsel, og Driver er en usedvanlig gentleman som ønsker å hjelpe både Irene og hennes sjalu ektemann, heller enn å bli innblandet i en farlig kjærlighetstrekant.

Etter hvert vikles Drivers arbeidsgiver Shannon (spilt av Bryan Cranston) inn i bildet - han ser både potensiale og dollars i Driver, og får overtalt den lokale mafiasjefen Bernie Rose til å låne ham penger til å bygge den perfekte stuntbilen. Bland inn biljakter, lyssky affærer og et par væpnede ran som ikke går helt som planlagt, og du har en nervepirrende thriller av solid, dansk merke.

Den danske regissøren fikk mye skryt for filmens flotte visuelle stil, mens Ryan Gosling fikk pen omtale i bøtter og spann for sitt skuespill. Han er visstnok en mester i å uttrykke Drivers indre kamp og spenninger, uten å si et eneste ord. Ansiktet hans sier alt, og Winding Refn får mye skryt for å gjort et perfekt rollevalg av sin "main man".

"That's what you get trained to do as an actor, help communicate the story. In this movie my job was to let Nicolas tell the story, and just to be there. To help create space, space for the audience to think whatever they want to think, and not try to control what they're thinking every minute. It's hard just to allow there to be space", uttalte Gosling til journalister i Cannes.

Filmen er skutt i Los Angeles, og har norsk kinopremiere 9. september.

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Jägarna 2

2011-05-24T03:48:00.000-07:00

Dette hørtes spennende ut. Vi var ikke klar over at den svenske regissøren Kjell Sundvall er i gang med filmatiseringen av "Jägarna 2"! Forgjengeren "Jägarna" kom i 1996 og er en knallbra thriller fra de svenske skoger.

I oppfølgeren er skuespiller Rolf Lassgård tilbake som Erik Bäckström, og denne gangen er også Peter Stormare med.

Vi håper på en like spennende film som forrige gang, og gleder oss til premiere 16. september i år.

Har du ikke sett den første filmen, må du låne den på biblioteket sporenstreks.

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Noen smakebiter

2011-05-23T05:09:00.000-07:00

Vi har aldri lagt skjul på at vi gleder oss til filmene "Dødslekene", "Hobbiten" og "the Dark Knight Rises". Nylig ble det sluppet en liten smakebit i form av ett bilde fra alle tre filmene.

Fra "Hobbiten" fikk vi et lite glimt av Ian McKellen i komplett Gandalf-kostyme, for første gang siden "Ringenes Herre". Det er deilig å se at Gandalf the Grey er tilbake, og han ser veldig snaisen ut iført flotte 3D-briller. Peter Jackson la ut bildet på facebook-siden sin.

Det er som kjent Jennifer Lawrence som fikk den ettertraktede rollen som Katniss Everdeen i "Dødslekene", eller "the Hunger Games", som den heter på engelsk. Teamet bak filmen er så langt tro mot boka, Lawrence ser nøyaktig ut slik som Katniss blir beskrevet. Vi gleder oss ikke noe mindre til filmen etter det ble kjent at også Stanley Tucci, Woody Harrelson, Elizabeth Banks og Paula Malcomson (Trixie fra "Deadwood") skal spille. Det er bladet "Entertainment Weekly" som har fått det eksklusive bildet, siden bladet har hatt en bred dekning av filmens tilblivelse.

En tredje film vi har babla mye om på bloggen er den kommende Batman-filmen, "The Dark Knight Rises". Etter den fantastiske "Batman Begins", og den enda bedre "The Dark Knight" håper vi Nolan og gjengen klarer å overgå seg selv nok en gang. Nylig ble det sluppet et teaserbilde av Tom Hardy som skurken Bane. Heldigvis har de droppet de tegneserieaktige gigantmusklene som Bane har, og skapt en litt mer realistisk stil. Men Tom Hardy har tydeligvis ligget i hardtrening.

Vi ser frem til flere glimt fra disse kommende filmene, det er deilig å ha masse å glede seg til!

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Ukonvensjonell galskap

2011-05-18T04:33:00.000-07:00

Det er ikke mange filmproduksjoner som må konsultere NASA under innspillingen. Men så er det heller ikke så mange produksjoner som har Terrence Malick som regissør. Nå er han snart klar til å slippe "The tree of life" på verdens filmhungrige publikum, med Sean Penn, Jessica Chastain og Brad Pitt i hovedrollene..

Fotograf på Malicks sårt etterlengtede «The tree of life», Emanuel Lubezki, forteller at filmen under innspillingen mer eller mindre lagde sine egne regler. For så å bryte dem."Once you think you got the formula, you realized there is no formula. It's like no set I ever worked on."

Det er mange grunner til det. I tillegg til NASA - Malick forhørte seg med romfartsekspertene slik at han kunne gjenskape nøyaktige og korrekte bilder av kosmos og andre bilder fra rommet i filmen – kommer faktumet at han ikke filmet skuespillere på en konvensjonell måte. Eller noen ganger, ikke i det hele tatt. Filmer flest benytter seg av teknikken som er kjent som "coverage" – altså med kameraer stasjonert på forskjellige steder, hvor hensikten er å gjenskape en mest mulig naturtro scene, som man kunne opplevd i det virkelige liv. "The tree of Life" kastet alle disse konvensjonene på båten.

"So the actors are performing the dialogue, but Terry isn't interested in dialogue. So they're talking, and we're shooting a reflection or we're shooting the wind or we're shooting the frame of the window, and then we finally pan to them when they finish the dialogue," forteller Chivo.

Filmen forteller en spirituell reise som foregår på forskjellige tidsplan, visualisert med noen helt fantastiske fotografier av naturens elementer. Og ja, historien er løst basert på Malicks eget liv. Ideen bak filmen er ikke så mye å fortelle en tradisjonell historie, som å gjenskape en følelse.

"Photography is not used to illustrate dialogue or a performance. We're using it to capture emotion so that the movie is very experiential. It's meant to trigger tons of memories, like a scent or a perfume", sier Chivo.

Og hvordan reagerte skuespillerne på settet til alle de ukonvensjonelle metodene, som at regissøren faktisk ikke alltid var særlig interessert i hva de hadde å si, men hvordan de kunne "spille" det usagte? "I think they thought we were insane. Sean Penn is a director, and I'm sure he wondered 'Is this method something I want to learn or is it something I never want to repeat?' For Brad Pitt I think it took him a couple of days or a week to get into the spirit, forteller filmfotografen.

Dede Gardner, en av filmens produsenter, har uttalt at en "sense of elastic possibility" er essensielt når man både skal lage og se en film som "The tree of life". "One of the things you learn when you work with Terry, is there isn't one interpretation. Life's experience is individualized, so why shouldn't a film be?".

Filmen er med i hovedkonkurransen i årets Cannes-festival som pågår mens dette skrives. Under visningen av filmen for to dager siden, mottok den både buuing og stående applaus fra et åpenbart svært delt publikum.

Jeg kan i hvertfall ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til filmens norske kinopremiere 2. september! Halleluja!

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Franskmennene hedrer Stanley Kubrick

2011-05-05T05:20:00.000-07:00

2011 er Stanley Kubricks år. Førti år etter at kontroversielle "A clockwork orange" ble ferdigstilt, vil Cannes-festivalen i år vise en nyrestaurert kopi av filmen i sin "Cannes Classics"-serie. Og tilstede er selveste Malcolm McDowell, mannen som gestaltet rollen som Alex Delarge i 1971.

Kubrick hedres også for tiden ved Cinémathèque Française i Paris, som har dedikert en utstilling til den amerikanske regissøren. Fra 23. mars og ut juli-måned kan publikum bivåne den største Kubrick-utstillingen noensinne: tusenvis av godbiter fra ymse arkiv er brettet ut over to etasjer og mer enn tusen kvadratmeter for å hylle og sette fokus på filmgeniets karriere.

Utstillingen er satt opp kronologisk, og lar publikum få utforske Kubricks forskjellige filmunivers og samtidig følge utviklingen hans fra de aller første kortfilmene og helt opp til hans siste spillefilm, "Eyes Wide Shut". Det blir en reise i filmsjangre, fra sverd og sandaler til skrekkfilm, side om side med opptrykk av arbeider fra Kubricks tidlige dager som pressefotograf.

Av godbiter i utstillingen finnes apekostymene fra "2001: a space odyssey", den smått legendariske "Heere's Johnny!"-øksa til Jack Nicholson fra "The Shining", manus og filmsett.

"The exhibition, which acts as a veritable tribute to Kubrick’s technical prowess, painstaking work and search for perfection, will enable visitors to make sense of the sheer range and diversity of themes explored by this visionary who was provocative sometimes, weird at other times, but always fascinating" heter det på utstillingens hjemmesider.

Eia var vi der!

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Innkjøpsnytt april

2011-04-29T03:54:00.000-07:00

I dårlig tradisjon synker antall innlegg på bloggen vår jo mer og sterkere sola skinner utenfor bibliotekets vegger. Vi bøyer oss ydmykt i (pollen)støvet og sier "beklager". Så snurrer vi i gang et innlegg hvor du kan oppdatere deg på hva vi har kjøpt inn av nye filmer de siste ukene.

Woody Allens siste film "You will meet a tall dark stranger" var en vi hadde store forventninger til. Med folk som Naomi Watts, Josh Brolin og Anthony Hopkins i hovedrollene, trodde vi suksessen var sikret. Joda, det er en underholdende komedie, men langt fra Allens beste. Synes vi. Du avgjør selv!

En film som rasket med seg priser i øst og vest på filmfestivaler verden over, var "The king's speech", eller "Kongens tale", som den heter på norsk. Colin Firth spiller rollen som den britiske kongen Albert som skal holde sitt livs viktigste tale til sitt folk under andre verdenskrig. Problemet er at han stammer, og må ha hjelp av en noe utradisjonell talepedagog.

En sjarmerende, særegent og middelaldrende ektepar utgjør hovedrollene i Mike Leighs "Another year". Jim Broadbent og Ruth Sheen er rett og slett nydelige sammen, og gjør filmen til en sjelden fin og trivelig Leigh-opplevelse. Koser du deg ikke med denne, er du en skikkelig surpomp av en grinebiter!

En kanskje ikke fullt så harmonisk film, er dokumentaren om en av musikkbransjens mest legendariske utøvere, nemlig Motörheads Lemmy! Tittelen "Lemmy: 49% motherfucker. 51% son of a bitch" sier vel det meste om historiens vinkling. Vi minner om at dette er mannen som faktisk var roadie for Jimi Hendrix! Regien er ved Greg Olliver og Wes Orshoski.

"Lost in translation" har etter hvert blitt en moderne klassiker, takker være Sofi Coppolas nydelige historie og teft for god regi. Hennes nyeste spillefilm "Somewhere" vandrer litt i samme landskap, men står også solid på egen hånd. I hovedrollene finner vi Elle Fanning og Stephen Dorff som far og datter som gjenopptar sitt skjøre forhold.

Til slutt tar vi med den mildt sagt klaustrofobiske og nervepirrende "Buried" - historien om Paul Conroy (spilt av Ryan Reynolds) som kommer til bevissthet og finner seg selv begravd seks fot under bakken - uten å ane hvordan han har havnet der, og med kun en mobiltelefon og en lighter i lomma. Hjelp! Regien er ved Rodrigo Cortés.

Så - ikke glem å se litt film selv om sola skinner, folkens!

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Cannes-festivalen nærmer seg

2011-04-19T03:48:00.000-07:00

Det er mye spennende som skjer på den legendariske Cannes-festivalen i år, og her gir vi deg høydepunktene. Hvem? Hva? Hvor? Det hele snurres i gang 11. mai, med avslutning 22. mai. Over her ser du den offisielle plakaten, med et gammelt, glamorøst foto av Faye Dunaway.

Vi kan jo begynne med å presentere juryene, altså de innflytelsesrike fagfolkene som skal avgjøre hvilke filmfolk som stikker av med palmer, heder & ære. Michel Gondry er i år sjef for kortfilmjuryen, Robert de Niro for spillefilmjuryen, og Emir Kusturica for "Un certain regard"-juryen.

Etter mange uker med surmuling og kritiske utfall mot og innen norsk filmbransje, er det moro å endelig kunne melde om noe positivt: Joachim Triers nye spillefilm "Oslo, 31. august", er nemlig valgt ut til å delta i "Un certain regard"-programmet under festivalen. Herlig! Han skal konkurrere mot storheter som Gus Van Sant og Kim Ki-duk, men selv om vi ikke har sett Triers nye film, er vi overbevist om at han kan heve seg bra i dette selskapet.

HJELP! Pedro Almodóvar, Paolo Sorrentino, Lynne Ramsay, Aki Kaurismäki, Terrence Malick, Dardenne-brødrene og Lars Von Trier er alle med i festivalens hovedkonkurranse! Ojj, ojj, ojj, her blir det litt av et bikkjeslagsmål. For ikke å snakke om minneverdige pressekonferanser og sladderspekkede etterfester. Vi vet jo om en viss danske som pleier å lage oppstyr (nesten) hvert eneste år...! Det er umulig å si hvilken film vi ser mest frem til her, for de er alle RÅsterke kandidater. Vi kan ikke annet enn å glede oss vilt til disse begynner å premiere-tikke inn på norske kinoer.

Så var det åpningen: det er hele filmverdenens sjefsnevrotiker Woody Allen som har fått æren av å snurre i gang årets filmfesjå 11. mai. "Midnight in Paris" har Adrien Brody, Kathy Bates, Owen Wilson, Carla Bruni, Michael Sheen og Marion Cotillard på rollelisten, og den romantiske komedien er nok en passende lett og morsom åpning til de påfølgende alvorstunge europeerne som fyller store deler av festivalplakaten. Thierry Frémaux, festivaledirektøren, beskriver den som “a wonderful love letter to Paris".

Hva annet kan vi enn å glede oss? Det er lenge siden det var SÅ mange dyktige og spennende deltakere i Cannes! Snurr filmsirkus, sier vi.

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Flere bøker som blir film

2011-04-15T01:47:00.000-07:00

Vi ser med skrekkblandet fryd at noen av våre favorittbøker er på vei til filmen. Hva kan vi forvente av disse?

Jonathan Safran Foer - Extremely Loud and incredibly close
Vi er fan av den amerikanske forfatteren Jonathan Safran Foer. Hans første bok "Everything is Illuminated" ble filmatisert i 2005 og ble en god film. Nå er hans andre bok snart klar for filmens verden. "Extremely Loud and Incredibly Close" er tittelen. Vi har nevnt boka på bloggen tidligere. Den handler om en gutt som bor i New York, og som mistet sin far da tårnene falt i 2001.

Nå er altså innspillingen i gang, med regissør Stephen Daldry. Godeste Mr. Daldry har noen fantastiske filmer på CV'en sin, så det er en sjanse for at denne filmen ikke blir en katastrofe. Dessverre oser det sentimantalitet av hovedrollene Tom Hanks og Sandra Bullock. Når boka i tillegg har en i overkant (men god) sentimental historie, håper vi Daldry klarer å hale dette i land uten at det blir en tåreperse i TVNorges onsdagsfilm-kategori. Mye står også på den lille gutten Thomas Horn som skal spille den viktigste rollen. I andre småroller dukker habile Max von Sydow og James Gandolfini opp. Hanks og Bullock kan også være gode, så vi skal ikke dømme før vi har sett den.

Yann Martel - Life of Pi
Denne prisbelønte boka fra 2001 har mange fans verden over. Det er nesten overraskende at den ikke har blitt film før nå. Både M. Night Shyamalan og Alfonso Cuarón har vært knyttet til filmatiseringen, men det er altså godeste Ang Lee som fikk den til slutt. Han er nå i gang med å filme historien om gutten som overlever 227 dager på en flåte sammen med en bengalsk tiger. Filmingen begynte i januar i år, og forventet premiere er desember 2012. Dette blir nok en storfilm, og vi ser frem til hvordan Lee håndterer denne fascinerende historien. Hovedrollen som Pi er det 17 år gamle Suraj Sharma som har fått, en indisk student uten noe som helst skuespillererfaring. Lee-favoritt Tobey Maguire dukker også opp i filmen.

David Wroblewski - The Story of Edgar Sawtelle
Denne filmen finnes det ingen offisiell informasjon om enda, men det jobbes visstnok med en filmadapsjon. Det som er offisielt er at det er Oprah Winfrey og Tom Hanks(igjen?!) som har rettighetene til en film, og manusskriving er i gang. Grunnen til at vi nevner dette her er at Wroblewski har skrevet en sjeldent god bok og den har det som skal til for å bli en fantastisk film. Dessverre er det også fare for at denne kan falle oppi søtsuppa, men det er for tidlig å si enda. Vi følger iallfall produksjonen med argusøyne og gledegruer oss til mer offisielle nyheter.

Naomi Novik - Temeraire
Forestill deg Napoleonskrigene utkjempet ved hjelp av drager. Forfatter Naomi Novik har skrevet en bokserie som tar for seg nettopp dette. Temeraire-serien handler om sjøkapteinen William Laurence og dragen Temeraire. Bøkene er visstnok historisk korrekte, bortsett fra i tillegg til skip har soldatene drager de bruker i krigen. Dragene er realistisk beskrevet, rett og slett som store dyr(med taleevne). Novik har skapt en spennende drage-fauna, og dragene er like viktige karakterer i bøkene som menneskene. Det finnes mange forskjellige typer drager - store, små, ildsprutende, giftsprutende, drager som bringebud osv. Drager er eksklusiv vare, men det er ikke like status å være en dragekaptein som en sjøkaptein. Etterhvert blir det en kampsak for dragen Temeraire å kjempe for dragenes rettigheter. Dette høres kanskje fjasete ut, men det er en fantastisk god bokserie. Novik skriver humoristisk, gripende og spennende. Bøkene bør absolutt sjekkes ut.

Heller ikke denne filmatiseringen er i gang, men det er offisielt at Peter Jackson har rettighetene. Han vil ikke lage en film, men en TV-serie. Forhåpentligvis blir dette neste prosjekt etter "Hobbiten", så det ligger nok litt frem i tid. Novik har uttalt at hun er særdeles fornøyd med at det er Jackson som skal virkeliggjøre dragene hennes. Det er vi også, og gleder oss til å se hvordan det blir! En gang i fremtiden.

Alle bøkene kan selvfølgelig lånes på biblioteket!

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Vårnytt på filmfronten

2011-04-11T08:17:00.000-07:00

Sola skinner, temperaturen stiger, og vi kan nå trygt si at våren har ankommet i hvertfall de sørlige deler av Norges land. Eh, ja. Nok om været, over til siste nytt på filmfronten!

Alle kredfolks favorittregissør, Abbas Kiarostami, hentet hjem hovedprisen for "Certified copy" under Kosmorama Filmfestival i Trondheim som ble avsluttet denne helgen. Prisen skal sikre filmen norsk kinodistribusjon, og er på 100 000 kroner.

I juryens avgjørelse, het det "Regissøren, som har en sterk egenart, har forflyttet seg til det europeiske filmlandskapet, uten å miste integritet. Spennende filmatiske løsninger, interessante samtaler, og en fremragende Juliette Binoche er viktige komponenter i en film som er fullendt, men som likevel etterlater publikum behagelig forvirret". Til glede for alle filminteresserte, kan vi melde om vi her på Majorstua filial kjøpte inn filmen på dvd tidligere i år. Sett deg på venteliste her!

Traileren til Lars Von Triers "Melancholia" er endelig sluppet på publikum, og det ser - som nesten alltid - lovende ut. Vi vet derfor av erfaring at vi må ta det med ro, og ikke jekke forventningene alt for høyt opp. Men ja, det er vanskelig å ikke la seg imponere av den to minutter lange forsmaken, med Trierske yndlinger som Stellan Skarsgård og Charlotte Gainsbourg i samspill med Charlotte Rampling og Kirsten Dunst. Se den her.

Bråkebøtta over alle bråkebøtter i filmverdenen, musiker, skuespiller og regissør Vincent Gallo, fyller 50 år i dag! Hipp hipp hurra for mannen som har gitt oss syke filmer som "The Brown Bunny", som ubeskjedent har blottet tissen sin og andre intime kroppsdeler, som konstant har vært sur og ekkel mot filmjournalister i hele sin karriere, og som sist ble sett løpende rundt i et snøkledd Enebakk på flukt fra morderiske menneskejegere i "Essential killing". Ingen kan ta fra ham særpreget, i hvertfall.

Baz Luhrmann jobber for å få på plass rollelisten til sin kommende filmatisering av F. Scott Fitzgeralds legendariske roman "The great Gatsby" - og det i 3D. De største navnene som er bekreftet så langt, er Leonardo DiCaprio, Tobey Maguire og Carrey Mulligan. Nå har ryktene begynt å svirre om at Ben Affleck skal gestalte rollen som Tom Buchanan. Sikkert er det (nesten) i hvertfall at innspillingen skal starte i august, og det i Luhrmanns hjemland Australia.

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Eventyr og superhelter

2011-04-08T04:25:00.000-07:00

Superhelter og klassiske eventyr er virkelig i vinden for tiden. I de nærmeste par årene er det ikke mindre enn tre av de største superheltene som får en renessanse på lerretet. Nolan avslutter som kjent sin Batman-trilogi med "The Dark Knight Rises" neste sommer. Supermann er også på vei i en ny oppstart med den kommende "The Man of Steel", og Spider-man kommer også i ny versjon i "The Amazing Spider-man". Publikum får tydeligvis ikke nok av kappekledde menn i tights.

Som om ikke det allerede er nok reboots i gang, har det nå også blitt kjent at Warner Brothers ALLEREDE har planer om enda en nystart av Batman-franchisen! La nå Nolans Batman-trilogi få lov til å sole seg litt i glansen før man skaper enda en Batman som mest sannsynlig ikke vil nå Nolans versjon til flaggermustærne en gang. Hva med å finne på noe helt nytt, folkens?

I den kommende "The Man of Steel" er det Henry Cavill som spiller Supermann. Kjæresten hans, Lois Lane, spilles av Amy Adams. Stålmannens foreldre skal spilles av Diane Lane og Kevin Costner, mens filmen regisseres av Zack Snyder.

Det er ikke bare superheltene som er populære for tiden, vi kan også se frem til en del eventyr på film fremover. Nylig hadde "Rødhette og Varulven" premiere, en voksenversjon av "Rødhette og ulven". Regissør er Catherine Hardwicke som gjorde stor suksess med den første "Twilight"-filmen. Amanda Seyfried har tatt på seg den røde hetta, mens Gary Oldman spiller jegeren. Filmen har blitt slaktet.

Da har vi høyere forventninger til en av to kommende Snøhvit-filmatiseringer. I "Snow-White and the Huntsman" er det Kristen Stewart som spiller den uskyldige Snøhvit, mens Charlize Theron skal være den onde heksa. Lenge så det ut til at Viggo Mortensen skulle spille jegeren, men han trakk seg dessverre, visstnok fordi han ikke fikk det beløpet han ønsket. Det ryktes at Hugh Jackman skal ta over rollen som jeger. Prince Charming spilles av Armie Hammer - kjent fra "the Social Network".

Den andre Snøhvit-filmen skal regisseres av Tarsem Singh, som er mest kjent for sin film "The Cell" fra 2000, med Jennifer Lopez i hovedrollen. Denne Snøhvit-versjonen har fått tittelen "The Brothers Grimm : Snow White". Snøhvit skal spilles av Lily Collins, datter av selveste 80-tallshelten Phil Collins. Den onde dronningen spilles her av Julia Roberts. Begge filmene kommer i 2012.

En annen eventyrfilm som ryktes er "Maleficient". Tim Burton ønsker å lage en film om heksa fra eventyret om Tornerose, og det sies at Angelina Jolie skal spille hovedrollen.

Mye eventyr og superhelter fremover, altså.

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Jane Eyre-overdose?

2011-04-04T03:31:00.001-07:00

Charlotte Bröntes roman fra 1847 er en kanon innen litteraturen. En typisk bildungsroman med den likandes, grå musa Jane Eyre i hovedrollen. Hun får jobb som guvernante hos Mr. Rochester, en mystisk og tiltrekkende mann som skjuler en forferdelig hemmelighet på loftet i herskapshuset sitt. Det er romantisk, det er gotisk, det er spennende og det har blitt filmatisert seksten ganger. Det finnes en indisk versjon, en meksikansk versjon, en zombiefilm og en versjon fra Hong Kong. I TILLEGG finnes det ni TV-serietolkninger, flere musikaler og ett hørespill. Det finnes også uoffisielle oppfølgere, gjenfortellinger, forhistorier og andre spinoffs. Det er tydeligvis et eller annet med denne klassikeren som aldri slutter å fenge.

Forrige kinofilm kom i 1996, regissert av Franco Zeffirelli med William Hurt, Charlotte Gainsbourgh, Elle Macpherson og Anna Paquin i hovedrollene. Siste adapsjon var en seks timers miniserie produsert av BBC i 2006. Vi blir visst aldri ferdig med Jane og Mr. Rochester, for nå er det på an igjen med en ny kinoversjon.

Denne gangen er det regissør Cary Joji Fukunaga som skal gi oss sin tolkning. Fukunaga er best kjent for sin film "Sin Nombre" fra 2009. I rollen som Jane finner vi Mia Wasikowska, som du tidligere har sett i Burtons "Alice in Wonderland". Hun har fått veldig god mottagelse for sin tolkning. Mr. Rochester er denne gangen spilt av Michael Fassbender. Han har du tidligere sett i "Fish Tank", "Inglorious Basterds" og "300".

Regissør Fukunaga har selv uttalt at han vil fremheve de mørke og gotiske elementene i romanen. Hans vri på historien er at vi nå møter Jane mot slutten av fortellingen og filmen blir fortalt gjennom flashbacks. Filmen har blitt veldig godt mottatt og Fukunaga har visstnok klart å puste nytt liv inn i klassikeren. Vi er fan av boka, og tro det eller ei - ser frem til nok en tolkning.

Filmen har hatt premiere i USA, men av en eller annen mystisk grunn får den ikke premiere i Norge før mest sannsynlig i oktober.

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Aprilsnarr! Om å bli lurt på film.

2011-04-01T01:18:00.000-07:00

Det er 1. april, den store "Luredagen", og i den anledning skal vi se på filmer som handler om det å bli lurt trill rundt og skikkelig på rompa! Den ultimate lurefilmen har ingen konkurrenter - det må simpelthen være Peter Weirs "The Truman Show" fra 1998. Den amerikanske dramakomedien fikk aldri helt den oppmerksomheten den fortjener - heller ikke gummitrynet Jim Carrey som gjorde sin første mer seriøse rolletolkning her, og det på en briljant måte.

Carrey spiller 30-åringen Truman Burbank. Han lever sammen med kona i den billedperfekte lille byen Seahaven, i et lite, pent hus med det klassiske hvite stakittgjerde som rammer inn en knallgrønn gressplen. Han står opp hver morgen med et smil om munnen, pusser tennene og går sprudlende avgårde til jobb - ikke uten å stoppe underveis for å si "hei" og "hallo" til alle sine søte naboer og bekjente, selvsagt. Alt er idyll. Alle er venner. Livet er herlig.

Det Truman ikke vet, er at alt er en løgn. En skikkelig, real løgn! 5000 kameraer plassert ut over hele byen overvåker nemlig livet hans, døgnet rundt. Helt siden fødselen. Hans minste lille bevegelse. Når han pusser tennene. Sitter på doskåla. Spiser frokost, står i dusjen og kler av seg om kvelden. Alt blir fanget av skjulte kameraer og sendt ut til tusenvis av tv-seere kontinuerlig, hver dag, hvert minutt. Truman er kanskje historiens første "reality tv"-stjerne, uten at han selv vet det. Vennene, kona (spilt av Laura Linney), naboer og kollegene er alle skuespillere i "The Truman Show", et uhyre suksessfult program med stadig oppadstigende seertall.

Men - heldigvis - begynner Truman sakte, men sikkert å ane ugler i mosen. Det blir klart for ham at noen hele tiden vet hva han gjør og hvor han befinner seg. Han begynner å mistenke både kona og bestevennen, og enden på historien er at han, i en seilbåt, dunker rett inn i veggen på det som er innspillingsstudioet til tv-selskapet bak "The Truman Show", anført av skaperen Christof, i Ed Harris' skikkelse. En mann som er så dedikert til programmet at han til og med er villig til å heller ta livet av Truman, enn å la ham oppdage sannheten.

Ikke overraskende ender det bra til slutt for Truman, men filmen skapte en del debatt da den kom ut, og har vært offer for mange medievitenskapelige analyser i etterkant. Spesielt etter at reality-tv ble utbredt ikke bare i USA, men også her til lands. Man kan tolke filmen i øst og vest, og tillegge den mange "meninger" og standpunkt. Men vi velger å si for enkelhets skyld at det er en knakende god film, både morsom og alvorlig på èn og samme gang. Og som sagt, det er den ultimate "å bli lurt"-filmen. Se den - i dag!

Skrevet av Ann-Sofi S. "Luringen" Emilsen

Konkurranse!

2011-03-31T03:12:00.001-07:00

"Tomorrow, when the war began" er basert på suksessbøkene til John Marsden fra Australia.
Vi har tidligere skrevet om denne filmen på bloggen. Filmen hadde premiere i Australia for en stund siden, og nå har turen kommet til Norge. I den anledning arrangerer vi en quiz her på Deichman Majorstuen. Svar riktig på spørsmålene innen 10. april og du kan vinne billetter til filmen, i tillegg til et eksemplar av den første boka.

Spørsmålene du må svare riktig på er:

1. Hvem har skrevet bøkene?

2. Hva heter hovedpersonen?

3. Hvor mange bøker finnes det?

Send svaret til roy.martin.kristiansen@kul.oslo.kommune.no og bli med i trekningen. Vinnerne vil bli kontaktet.

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Djevler og demoner

2011-03-25T02:24:00.000-07:00

Det okkulte har alltid vært et veldig populært tema i filmverdenen. Demoner, spøkelser, poltergeister og Satan sjøl dukker opp i alle slags skikkelser, den ene mer skremmende enn den andre. En film som på mange måter var et slags startskudd for denne sjangeren var Roman Polanskis "Rosemary's Baby" fra 1968. Stakkars Mia Farrow i hovedrollen som den uheldige kvinnen som har en ikke fullt så søt baby i magen. Filmen skremte vettet av gravide kvinner og de fleste andre, og nye filmer med okkult tema lot ikke vente på seg.

Men det var kanskje med den nå klassiske "The Exorcist" fra 1973 at vi virkelig ble redde. Den besatte jentungen, spilt av Linda Blair, skapte stor furore blant konservative kristne (og andre) med sin opptreden der hun lå lenket til senga, besatt av djevelen. Det var ikke akkurat uskyldige gloser hun spyttet ut mens hun snudde hodet 360 grader, og noen av scenene ble for mye for mange. Filmen var så kontroverisell at den nok også i dag ville vekket oppmerksomhet. Heldigvis er ikke filmen bare skummel, den er også knakende god! Max von Sydow er fabelaktig i rollen som den plagede presten som forsøker å redde vesle Regan. Ellen Burstyn gjør også en overbevisende rolle som livredd mor. Filmen ble så populær at dessverre, må man nesten si, kom det flere oppfølgere. Siste i 2004. Ingen av dem er i nærheten av den første filmens gys. Mer vellykket var da 25-årsutgaven som kom på kino i 1998 med noen nye scener.

Det er ikke bare selve handlingen i "The Exorcist" som er skummel. Ikke lenge etter innspillingen begynte rykter å gå om forbannelser og uforklarlige hendelser på filmsettet. Manusforfatter William Blatty sa at skumle ting skjedde, og Ellen Burstyn innrømte også dette i sin biografi fra 2006. Huset som ble bygget for filmen brant ned, alt bortsett fra soverommet hvor djevelutryddelsen foregår. Både Ellen Burstyn og Linda Blair fikk varige mén etter ulykker under innspillingen, en av skuespillerne døde rett etter filmen, mens en annen skuespiller drap hele familien sin og seg selv i 1987. Alt tragiske hendelser som sikkert kunne hendt i forbindelse med enhver innspilling, men mange mente selvfølgelig at det var på grunn av filmens innhold, og noen ting måtte man la være i fred. Regissør William Friedkin har også fortalt at de hadde med en prest den første dagen for å velsigne innspillingen.

Noen år etter "the Exorcist" kom "the Omen" som også handler om besatte barn. Denne fikk en nyinnspilling i 2006. "Poltergeist"-trilogien var noen av 80-tallets mest populære filmer og også under innspillingen av disse filmene skjedde det uforklarlige hendelser, i såpass stor grad at man laget begrepet Poltergeist-forbannelsen.

I 2005 kom "the Exorcism of Emily Rose" med Laura Linney, Tom Wilkinson og Jennifer Carpenter. Filmen var løst basert på en mye omtalt hendelse i Tyskland hvor en ung jente døde etter en såkalt eksorsisme. Presten ble saktsøkt og rettsaken som fulgte fikk mye oppmerksomhet i Tyskland. Denne er også grunnlaget for filmen. Jennifer Carpenter fikk god mottakelse for sin tolkning av stakkars Emily Rose. Hun klarte å vri og vende seg på unaturlige måter som sikkert sparte produsentene for penger til spesialeffekter.

Nylig hadde filmen "the Rite" premiere i Norge. Også denne gangen er manus inspirert av ekte hendelser. En skeptisk teologistudent går på eksorsismeskolen i Vatikanet. Han tror absolutt ikke på eksorsisme, iallfall ikke før han møter Anthony Hopkins. Hopkins spiller en prest som har opplevd det meste, og etterhvert blir presten selv besatt. Hopkins har bevist at han kan spille skummel, så er det noen som kan tolke rollen som besatt, er det ham.

Nok en gang er det klart for okkulte grøss, men noe sier oss at det er lite som kan slå "the Exorcist". Ønsker du å finne det ut kan du få med deg "the Rite" på kino nå.

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Krise, krise for norsk film!

2011-03-24T07:33:00.000-07:00

Er det flere som synes denne overskriften skurrer litt? For det er helt andre typer artikler vi har fått presentert i media de siste par årene, ikke sant? Dette innleggets overskrift er hentet fra en artikkel i Aftenposten denne uka, som konstaterer at det visstnok går veldig dårlig med norske filmer på kino om dagen.

I sentrum for artikkelen om ekstremt lave besøkstall for norske filmer på kino den siste tiden, står selvfølgelig den totalt ribbede og nyslaktede "Pax", regissert av Anette Sjursen. Til et (så godt som) samlet hylekor av norske filmanmeldere, ble filmen i forrige uke møysommelig og brutalt gruset. Det vil si: den fikk ekstremt dårlig omtale, og ble kjapt kalt "den nye Dis", altså Norges nye nasjonalkalkun hva gjelder film. Det er i denne sammenhengen at "ojjsann, det er visst en del andre norske filmer som ikke har gjort det så bra på kino i det siste heller"-innrømmelsen kommer fra norske produsenter.

"Tomme Tønner 2", "Mennesker i solen" og "Jeg reiser alene" er andre titler som nevnes når de røde krisetallene for norske kinoer legges frem. Forventningene var tydeligvis skyhøye, og det er da man må klø seg i hodet, siden den ene blockbusteren etter den andre har hatt norsk kinopremiere i årets første måneder: "Black swan", "The king's speech", "True grit" og "Fighter". Hvordan skal Ane Dahl Torp kunne konkurrere med Natalie Portman? Og når man i tillegg klibber flere norske filmpremierer oppå hverandre, de kommer tett som haggel, er kanskje resultatet åpenbart? Spesielt da når mange av filmene i tillegg har fått lunkne omtaler i norske medier.

Så hva skjer, a? Har norsk film bare glatt og usett rykket tilbake til start, det vil si til bakevja? Som vanlig er det naiv optimisme å spore i NFI. "Det er ikke unormalt med lavt billettsalg om våren", sier NFIs direktør Nina Refseth. Våren? Jeg trodde vi akkurat hadde vært gjennom den mørke, tunge vinteren jeg, da, den årstida som passer aller best til å krype ned i kinomørket på.

Men HØSTEN! DEN blir fin, den! DA skal det det virkelig bli sving på besøkstallene igjen. Begrunnelsen fra Refseth er at da kommer de fantastiske publikumsmagnetene "Babycall" og "Hodejegerne"... og en del barnefilmer. Tja. Jeg lurer på hva det er som gjør at et Pål Sletaune-drama om vold og barnemord (Babycall) nå plutselig skal ha større kinopotensiale enn godmodige og trivelige Jarle Klepp i "Jeg reiser alene"? Eller hvorfor stjerneensemblet i "Pax" ikke er nok til å dra folk inn i kinomørket, men ender opp som tidenes kylkun?

Og hva med "Hodejegerne" - har det virkelig blitt så dårlig stelt i norsk filmbransje at gode besøkstall på kino hviler ene og alene på skuldrene til Aksel "Trang Strikkelue Max Manus" Hennie? Av en merkelig grunn får jeg sangen "samma gamle leksa" på hjernen.

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Skrik for fjerde gang

2011-03-24T04:22:00.000-07:00

Vi har tidligere såvidt nevnt den kommende "Scream 4" på bloggen. Premieren sniker seg nærmere og vi merker at vi faktisk gleder oss ganske så mye til den fjerde filmen i Wes Cravens slasherserie. Craven tok skrekkfilmsjangeren på kornet og mer til i 1996 med den første "Scream"-filmen. Smart regi, humor, blodsprut, skrekk og ikke minst 90-tallets største dose selvironi gjorde at denne filmen pluss to oppfølgere ble en braksuksess. "Scream" fikk æren av å starte en ny bølge av skrekk/slashfilmer som varte i mange år. Nå har de såkalte slasherfilmene gått av moten igjen, og det er ikke til å stikke under stol at Craven nok en gang håper på å starte en ny trend. Klarer han det med en film som er nummer fire i rekken?

Han har iallfall fått med seg de tre viktigste skuespillerne fra forrige trilogi, Neve Campbell, Courtney Cox og David Arquette. De gode jobbene har ikke akkurat stått i kø for denne gjengen, som sikkert gledelig sa ja til en ny sjanse til å vise seg på storskjermen. Etter å ha overlevd Ghostface gjennom tre filmer er det noe som sier oss at heller ikke denne trioen er garantert å overleve "Scream 4". En yngre generasjon skuespillere står nemlig i kø for å ta over hovedrollene som Scream Queens. Emma Roberts (Nancy Drew), Hayden Panettiere (Heroes), Kristen Bell (Veronica Mars), Shenae Grimes (90210) og Anna Paquin (True Blood) er alle potensielle ofre.

Craven har sagt at om denne filmen blir en suksess så kommer også "Scream 5" og "Scream 6". Manusforfatter for de to første filmene, Kevin Williamson, har visstnok skrevet utkast til en ny trilogi. Det er Wiliamson som er manusforfatter "Scream 4", men av uklare grunner trakk han seg underveis i filminnspillingen og manusforfatter av "Scream 3", Ehren Kruger, tok over.

Suksessen til disse filmene var som nevnt mye på grunn av glimt i øyet, haugevis av popkulturelle referanser og flust med stikk til skrekksjangeren. Det ble gjort narr av andre filmer, oppfølgere, trilogier og hver "Scream"-film kom med sitt sett av regler for hvordan man skulle slippe unna den blodige knivdøden. Nå har det gått 11 år siden forrige film og det er en ny verden og nye regler. Craven har lovet oss at denne gangen møter vi Ghostface 2.0. Morderen har altså ikke gått glipp av den digitale utviklingen og han bruker både mobilkameraer og andre digitale duppedingser til hjelp i udådene sine.

Det viktigste er at humoren, skrekken og selvironien er inntakt og vi ser frem til premiere 20. april. Så får vi se om Sydney, Gale og Dewey overlever enda en runde.

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Vår og kjærleik i lufta

2011-03-23T02:45:00.000-07:00

Snøen smelter endelig bort over det ganske land, om enn noe sakte. Kom igjen da, våren! Med årets kanskje aller fineste tid, er det ikke bare blomster som spretter ut, men også varme følelser. Vi gir her en liten guide til tre ultimate kjærlighetsfilmer som hjelper til med å sette deg i den rette vår- og kjærleiksstemningen!

PRETTY WOMAN (1990)

Hvem kan vel mislike denne moderne, romantiske klassikeren? Julia Roberts spiller den smarte, langbeinte og vakre hora Vivian, som gjør tidenes kupp når bisnissmannen Edward, spilt av Richard Gere, prøvekjører et dollarglis av en bil, uten særlig hell. Han må stoppe opp i et veikryss, rett utenfor stripa til Vivian. Det hun tror er en invitt til å sette seg inn i bilen, er egentlig bare ei veldig følsom girkasse.

Men! det er jo tross alt en romantisk film vi snakker om, folkens. Vivian havner i Porscha, og viser fort at hun kan mer om biler (selvfølgelig) enn den gjengse mekaniker. Derfra gir Edward henne et solid innblikk i sin luksusverden av penger, privatfly, egen sjåfør, champagne og shopping. Ikke uten visse komplikasjoner - ei gatehore har tross alt ikke for vane å bo i toppsuiter på luksushotell, eller omgås fiffen på polobanen. Til tonene av Roxettes "It must have been love" får vi filmens obligatoriske tåresekvens mot slutten, før de to forelskede søtnosene endelig kaster alle vanskelighetene på båten, og gir seg hen til hverandre - midt i en branntrapp (Edward med en langstilket rose mellom tennene). Ah!

Favorittscene: Vivian dresset opp i en fantastisk svart cocktailkjole til middagen med Edwards bisnissfiende, far og sønn Morse. Uten å vite hvordan hun skal bruke det avanserte spisebestikket.

Bestill filmen fra Deichmanske.

GARDEN STATE (2004)

En hyper, epileptisk lystløgner og en følsom, misforstått pilleknaskende psykologsønn faller for hverandre. Bland med en rekke pussige bi-karakterer, fet musikk og to (simpelthen) kjempesøte hovedrolleinnehavere, og du får Garden state. Zach Braff skrev både manus, regisserte og stod BAK kameraet i denne filmen, som Andrew Largeman, psykologsønnen som drar tilbake til den lille drittforstaden han vokste opp i for å delta i morens begravelse. Forholdet til faren er mildt sagt fortsatt anstrengt, og Andrew vet liksom ikke hva som er opp og ned i livet sitt.

Så møter han Sam, spilt av Natalie Portman, på venterommet på et legekontor. De lærer hverandre litt av hvert om livet, og innser at det egentlig ikke er noen fasit på hvordan det skal leves, men at det er veldig fint å være to.

Favorittscene: Når Andrew og Sam sitter i et tomt badekar, og snakker om Andrews mors død, og hvordan han ikke klarer å gråte. Etter mye møye klarer han til slutt å presse frem en bittebitteliten tåre, som Sam fanger i hånda.

Bestill filmen fra Deichmanske.

LOST IN TRANSLATION (2003)

Er det mulig å finne et oddere par enn Scarlett Johansson og Bill Murray? Ikke bare er de "skjønnheten og udyret", men aldersforskjellen gjør at et kjærlighetsforhold mellom dem virker helt på en snurr. Helt til du har sett Sofia Coppolas fantastiske Lost in translation.

Charlotte har blitt med fjompeektemannen sin av en motefotograf på jobboppdrag i Tokyo. Skuespiller Bob er i byen for å skyte reklamefilm for whiskey ("for relaxing times - make it Suntory time"). De bor på samme hotell, med mye tid å ta kål på siden ingen av dem får sove. De møtes i hotellkorridorene, i baren og i svømmebassenget. Et pussig vennskap utvikler seg, som etter hvert blir til kjærlighet. Enda så rart det virker, fungerer samspillet med Johansson og Murray så bra at de klarer å overbevise oss om at dette er LØØV!

Favorittscene: Bob og Charlotte har vært ute hele natten og festet sammen med noen venner, og ender opp på nachspiel i en leilighet hvor de synger karaoke. Med kun kroppsspråk og et par blikk fra Bob i retning Charlotte (for anledningen ikledd rosa parykk), forstår vi at her er det faktisk snakk om ekte kjærleik.

Bestill filmen fra Deichmanske.

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen, i romantisk modus!

Filmer vi ser frem til

2011-03-22T01:00:00.000-07:00

Vi har tatt en titt på listen over kommende kinofilmer denne våren, og gir her en liten oversikt over de filmene vi tror vi gleder oss til.

SARAS NØKKEL. Regi: Gilles Paquet-Brenner. Premiere 1. april.

"Fortiden kan være nøkkelen til fremtiden" er den såkalte taglinen for "Saras nøkkel", filmen som er basert på Tatiana De Rosnays flustselgende roman. Jeg må innrømme at skeptisismen sitter i tjukke lag utenpå meg, men nysgjerrigheten vekkes av èn grunn, og den heter Kristin Scott Thomas. Hun innehar nemlig filmens hovedrolle, og har de siste årene levert den ene solide prestasjonen etter den andre. Og så er hun flott å se på, helt enkelt!

Fortellingens ramme består av mørk plett på Frankrikes historie - fransk politi hjalp nemlig nazistene til å arrestere mer enn 13 000 jøder i 1942, hvorav 4000 av dem var barn som ble skilt fra mødrene sine, senere sendt til Auschwitz og deretter drept. Denne sanne historien veves inn i romanen, som skifter mellom to tidsperspektiv med to kvinneskjebner.

WASTE LAND. Regi: Lucy Walker. Premiere 1. april.

Denne Oscar-nominerte dokumentaren følger den berømte brasilianske kunstneren Vik Muniz i hans forevigelse av folk som arbeider på den største søppelfyllingen i verden, Jardim Gramacho i utkanten av Rio de Janeiro. Her fotograferer han "catadorene" som plukker og sorterer resirkulerbart avfall.

Han setter dem inn i symbolladete situasjoner i bildene - som senere blir gjort om til enorme collager i samarbeid med arbeiderne og ved hjelp av materialene fra dynga. Håpet er å nå ut til kunstverdenen og selge bildene slik at inntektene kan føres tilbake til avfallssortererne selv.

BLUE VALENTINE. Regi: Derek Cianfrance. Premiere 15. april.

Vi trenger vel ikke gjenta enda en gang hvorfor vi anbefaler denne! Derek Cianfrances bejublede lavbudsjettdrama med Michelle Williams og Ryan Gosling blir endelig å se på norske kinoer. Ikke la sjansen gå i fra deg.

COUNTRY STRONG. Regi: Shana Feste. Premiere 15. april.

Gwyneth Paltrow som fallert køntriartist? Javisst, etter ryktene å dømme gjør hun en troverdig og solid innsats som den emosjonelt ustabile og alkoholiserte Kelly Canter. Og hun synger selv! Vi er litt skeptiske med "Crazy heart" friskt i minne - dette høres ut som en blåkopi, men hvem vet, kanskje det funker? Vi gir' en sjanse.

MELANCHOLIA. Regi: Lars Von Trier. Premiere 27. mai.

Ny film fra Lars Von Trier. Etter eget utsagn "hans første spillefilm med ulykkelig slutt". Mannen holder som vanlig kortene til brystet før alt er klart, og skal premiere filmen (som vanlig #2) under årets Cannes-festival. Det vi vet så langt, er at Kirsten Dunst og Charlotte Gainsbourg spiller et søsterpar hvis forhold blir utfordret når en mystisk planet truer med å treffe jorden. Eh. Vi sier kast innpå enda flere lykkepiller, mand! Og snurr film.

ANONYME ROMANTIKERE. Regi: Jean-Pierre Améris. Premiere i juni, dato ubestemt.

Sjokolade, kjærlighet og dårlig selvtillit! Jean-Rene eier en liten sjokoladefabrikk og Angelique er en ung talentfull sjokolademaker. En perfekt match skulle man tro, men ei. De er begge så sjenerte og har så dårlig selvtillit at de knapt våger å se på hverandre. Med fremragende spill av Isabelle Carre og Benoit Poelvoorde, er dette en fornøyelig og varm film, dyppet i utsøkt sjokolade. Alt i følge distributøren selvfølgelig, men vi tror dette kan bli en hjertefin film. Man trenger noen sånne i blant også.

EN MANNS SOM SKRIKER. Regi: Mahamat-Saleh Haroun. Premiere i juni, dato ubestemt.

Det er ikke ofte vi har muligheten til å se kontemporær afrikansk film på norske kinoer."En mann som skriker" vant den høythengende juryprisen i Cannes i fjor, og har fått distribusjon i Norge, gjennom Arthaus. Filmens handling er lagt til Tsjad, og handler om Adam og sønnen Abdel som begge jobber ved byens elegante hotell; Adam har ansvaret for svømmebassenget mens sønnen aktiviserer gjestene med leker og treningsopplegg.

Adam er stolt av jobben sin, han har fin uniform og status. Men hotellet har økonomiske problemer og må si opp folk. Valget står plutselig mellom far og sønn. Tsjad er et land på randen av borgerkrig, og styresmaktene forlanger at alle bidrar, enten med penger eller med muskelkraft. Adam har ingen penger, men han har en sønn.

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Sladder & slarv fra filmverdenen

2011-03-21T05:09:00.001-07:00

Vi presenterer årets første "sladder- & slarv"-artikkel her på bloggen. Nøye saumfaring av verdensvevens mange film- og glamoursider har ført til at vi kan melde om følgende snækks:

Det var i fjor høst de første ryktene om Christopher Nolans nye Batman-film "The Dark Knight Rises" begynte å sive ut. En av de første skuespillerne som ble bekreftet til filmen, var Joseph Gordon-Levitt – ikke ukjent for Nolan-fans, og sist sett i «Inception». Siden har nerder verden over selvsagt brukt fritiden på å spekulere i HVILKEN karakter han skal gestalte, og nå er det endelig avslørt.

Unggutten med det glatte fjeset skal portrettere Alberto Falcone, kjent som sønnen til Gothams store konge, mafiabossen Carmine Falcone. Han dukket først opp i Tim Sale og Jeph Loebs "The long halloween" fra 1996. Falcone junior opererer også som The holiday killer, og dreper utvalgte ofre på bestemte høydtidsdager.

Fra Hollywood til mer hjemlige trakter: vår svenske favorittregissør Roy Anderssons arbeidsmetoder ble nøye fulgt av en rekke kameralinser under den fire år lange jobbingen med hans (foreløpig) siste spillefilm "Du levande". Resultatet er nå snart klart på dvd, som dokumentaren "Det är en dag imorgon också", regissert av landsmennene Johan Carlsson og Pehr Arte.

Det unike med Andersson og hans Studio 24, er er at han har utviklet en helt egen produksjonsmetode for å kunne ha total kontroll over den kreative arbeidsprosessen. Filmen hadde premiere under Gøteborg Filmfestival i januar i år, og slippes på dvd i slutten av mars-måned.

Det er nesten så vi gråter av lettelse og glede: Derek Cianfrances "Blue valentine" FÅR norsk kinodistribusjon - endelig! Det har vært mye frem og tilbake med det kritikerroste dramaet med Ryan Gosling og Michelle Williams (som ble Oscar-nominert for rollen): først skulle den ikke settes opp på kino, deretter tok SF Norge ansvar, og kjøpte rettighetene.

Men så nei, de ombestemte seg med grunnen "filmen er vurdert til å ikke ha stor nok kommersiell appell (!)", og der ble den liggende i det dype mørke. Helt til lille, men respektable Tour de Force brettet opp ermene, og kjøpte rettighetene. Så JA! endelig BLIR filmen å se på det store lerretet i Oslo, fra 15. april. Vi gleder oss enormt! - og sender en stor kurv med sjokolade til Tour de Force som takk.

Tilbake til store Hollywood: ikke ukjente Steven Soderbergh har bestemt seg for å legge kameraet på hylla til fordel for en annen kunstneriske karriere, nemlig kunstmaling. Soderbergh avslørte selv nyheten i et amerikansk radioprogram for kort tid tilbake, og sa at han bevisst har avslått alle filmtilbud han har mottatt de siste årene. Etter planen skal han fullføre to nye prosjekter før han takker for seg. En av dem er den påbegynte filmen om den flamboyante amerikanske pianisten og underholdningsartisten Liberace. I hovedrollen som den fargerike spradebassen finner vi Michael Douglas, og filmen ventes å være ferdigstilt i 2013.

Det var alt av sladder for denne gang, folkens! Ha ei god filmuke.

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Møt Katniss Everdeen

2011-03-18T04:31:00.001-07:00

Det har vært MYE spekulasjoner om hvem som skal få den ettertraktede hovedrollen i den kommende filmatiseringen av "Dødslekene". I går hørtes det et kollektivt sørgeskrik fra dusinvis av unge, håpefulle skuespillere da det endelig ble klart at det er Jennifer Lawrence fra "Winter's Bone" som trakk det lengste strået. Mange blodfans har ytret skuffelse og sinne over at hun fikk rollen, da de mener Lawrence er for blond og blåøyd. Vi mener det er et fantastisk valg! Lawrence har kanskje ikke utseende til Katniss, men med litt hårfarging, linser og diverse vil ikke det bli noe problem. Visst er hun smellvakker, men hun gjorde en fabelaktig jobb i "Winter's Bone" og det alene er nok til at vi er sikker på at Katniss er i trygge hender.

Det var som sagt mange kvinnelige Hollywood-spirer som kjempet om rollen, blant annet Hailee Steinfeld (True Grit), Saoirse Ronan (The Lovely Bones), Abigail Breslin (Little Miss Sunshine) og Emma Roberts (Nancy Drew). Hailee Steinfeld har vært fansens favoritt, men til slutt var det altså frøken Lawrence som stakk av med seieren.

Noe sier oss at vi kommer til å høre mye om denne filmatiseringen fremover. Det er ikke til å stikke under stol at bøkene er svært godt likt her på filialen, og gjøres denne filmen riktig kan den bli bra! Vi håper regissør Gary Ross ikke gjør filmen snillere enn boka. Han er tidligere kjent for blant annet "Pleasantville" og "Seabiscuit". Da er det vel en stor mulighet for at Tobey Maguire også dukker opp i "Dødslekene"?

Så gjenstår det å se hvem som blir Peeta og Storm? Alex Pettyfer er det heteste navnet for Peeta akkurat nå. Han kan du for tiden se på kino i hovedrollen i storfilmen "I Am Number Four".

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Melancholia

2011-03-16T06:38:00.001-07:00

Lars von Trier er en mann som ikke trenger noen introduksjon. Den dyktige dansken er snart aktuell med et nytt prosjekt, hans siste etter den meget omtalte filmen "Antichrist". Det spørs om hans nye film kommer til å provosere like mange, denne gangen er det dommedag og følelser han tar for seg, og ingen skamfering av kjønnsorganer (så vidt vi vet).

"Melancholia" begynner med at jorda går under, og så spoles tiden tilbake. Vi møter to søstre, spilt av Kirsten Dunst og Charlotte Gainsbourg. Søstrene har sklidd fra hverandre den siste tiden, og forholdet deres blir selvfølgelig også preget av den kommende dommedag. Det viser seg nemlig at en planet som har ligget i skjul bak solen er på kollisjonskurs med oss, og det ser svært dårlig ut for menneskets eksistens. Mens den ene søsteren (Dunst) reagerer ved å bli rolig og melankolsk, blir den andre søsteren (Gainsbourg) mer hysterisk.

Alexander Skarsgård spiller Kirsten Dunsts ektemann. Den andre mannlige hovedrollen er Kiefer Sutherland(!). Forhåpentligvis ikke med mål om å redde jorden i ekte Jack Bauer-stil.

Von Trier sjøl har sagt at dette er den eneste av hans filmer som har en ulykkelig slutt. Vel, ham om det. Vi er fremdeles på en rosa sky etter de lykkelige sluttene i "Breaking the Waves" og "Dancer in the Dark"...

Det knytter seg uansett alltid spenning rundt et prosjekt fra denne mannen, og vi gleder oss igjen. Bare vi slipper unødvendig skamfering og annen tortur!

"Melancholia" har premiere 27. mai.

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

The Way Back

2011-03-14T07:55:00.001-07:00

"The Way Back" er en ny film fra andre verdenskrig - et tema som har blitt grundig dekket av både filmer og bøker. Men så er det da også tusenvis av historier å fortelle. Denne filmen er lagt til en gulag i Sibir, og den er basert på boken "Desperat Flukt" av Slamowir Rawicz, som selv satt i en gulag under andre verdenskrig. Handlingen dreier seg om en gruppe fanger som klarer å rømme, og tar seg frem i den nådeløse vinterkulden i Sibir. Filmen har blitt godt mottatt.

Regissør er Tom Weir, som har opparbeidet en filmkatalog han kan skryte av: "Picnic at Hanging Rock", "Dead Poet's Society", "Fearless" og "the Truman Show". Sist han serverte en helaftens film var i 2003, med suksessen "Master and Commander : Far Side of the World".

Nå er han altså tilbake, og som vanlig har han med seg et stjernelag. Ed Harris, Colin Farrell, Jim Sturgess og Saoirse Ronan. Vi får også møte enda et medlem av den etterhvert så profilerte Skarsgård-familien. Denne gangen er det Gustaf Skarsgård, sønn av Stellan og bror til Alexander. Han har tidligere vært å se i de skandinaviske produksjonene "Patrick 1,5", "Arn" og "Puss".

Vi ser frem til spenning, drama, store naturbilder og gode prestasjoner både foran og bak kamera. Etter et par fantastiske filmmåneder i 2011 er det nå litt færre filmer å glede seg til fremover. Vi håper "The Way Back" kan bli en av dem det er verdt å få med seg.

Filmen har premiere 25. mars.

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Innkjøpsnytt februar & mars

2011-03-11T03:44:00.000-08:00

Det har vel vært åpenbart for de fleste som følger filmbloggen vår, at det ikke skjer så mye hos oss for tiden. Vi må bare legge oss flate og si unnskyld for den labre aktiviteten så langt i 2011, men fordelen er jo at da kan det vel bare gå en vei - og det er opp og fremover? Vi presenterer her noen nyheter på innkjøpsfronten!

Vi begynner med Michael Winterbottoms kontroversielle "The killer inside me", som vi tidligere har skrevet om her på bloggen. Denne thrilleren er en stilstudie av en korrupt, skruppelløs og forskrudd sheriffassistent ved navn Lou Ford - spilt av Casey Affleck som her gjør sitt livs beste rolle. I trespann med Kate Hudson og Jessica Alba er denne filmen overraskende dyptpløyende, magevrengende og småpsykotisk, akkurat slik jeg tror forfatter Jim Thompson forestilte seg karakterene da han skrev boka på 50-tallet.

Mesterfotograf Anton Corbijn bestemte seg for noen år siden at han ville dykke inn i spillefilmens verden, og debuterte i 2008 med historien om Joy Division i "Control". Nå er hans andre langfilm sluppet på dvd, med George Clooney i hovedrollen som den mystiske, lite snakkesalige "The American". Filmen er delvis spilt inn i Sverige, og handlingen tar plass i flere europeiske byer. Ellers består den stort sett av nakne kvinner, nærbilder av Clooneys sammenbitte, fortvilede fjes og telefonkiosker!

Vi har ryddet plass til to musikkdokumentarer i denne månedens innkjøpsbolk også. Kanadiske Arcade Fire slapp sitt andre album "Neon bible" i 2007, og fulgte opp med verdensturnè med kameramenn i hælene. Resulatet ser du i "Miroir Noir", som byr på både konsertopptak og scener med bandet på tur og i studio.

Flere heftige konsertopptak er å finne på
"The big 4 - live from Sophia, Bulgaria". Sommeren 2010 la nemlig de fire store innen metallverdenen ut på turnè sammen: Metallica, Anthrax, Megadeth og Slayer. På denne dvd'en kan du se konserten fra Bulgarias hovestad Sofia i sin helhet - og samtidig være vitne til musikkhistorie!

Tilda Swinton er en skuespillerinne med stor integritet og troverdighet, både i Hollywood og i såkalte uavhengige filmmiljøer. For sin rolle i "I am love" ble hun skrytt opp i skyene. Som Emma, overhode av en konservativ, styrtrik italiensk familie, blir hun tvunget til å ta drastiske valg når faren ligger på dødsleie. Regien er ved Luca Guadagnino.

En av filmene det var mye bøzz rundt før forrige måneds store Oscar-fesjå, var Debra Graniks "Winter's bone". Nå ble det ingen gyldne statuetter på hverken Granik eller hovedrolleinnehaver Jennifer Lawrence, men det gjør egentlig ikke no' - filmen snakker godt for seg selv, prisvinner eller ikke. Mange har kalt denne en jenteversjon av "No country for old men", og det er en god beskrivelse.

Handlingsrammen er lagt rundt tenåringsjenta Ree som må legge i vei for å finne sin forsvunne far - om han ikke møter i retten, blir hun, småsøsknene og den syke mora kastet ut av huset deres. De er fattige, og sliter for å opprettholde sin enkle levestandard i de tøffe Ozark-fjellene i tjukkeste Missouri. Og la oss for enkelhets skyld legge til at her finnes det ingen "gode naboer".

Vi nevner også at vi har kjøpt inn filmer som danske "Armadillo", "The social network" og "Wall street 2: money never sleeps". Det var ikke så gæærn't utvalg det, vel?

God filmmåned!

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Oscar 2011

2011-02-25T02:46:00.001-08:00

Årets Oscar-utdeling nærmer seg med glitter og glam. 27. februar er det nok en gang på tide å bli bombandert av tårevåte taler, fargerike kjoler og forhåpentligvis et par snasne skandaler.

Vi har våre egne tips om hvem vi tror stikker av med noen av gullstatuettene denne gang. Utdelingen har fått noen skudd for baugen opp gjennom årene med noen mindre heldige utdelinger, det er ikke den samme statusen det en gang var. I tillegg når det nå er ti filmer som er nominert i kategorien beste film begynner det snart å bli vanskelig å finne en film som ikke har vært Oscar-nominert. Uansett, vi følger alle med!

Så, la gjettingen begynne:

Beste mannlige hovedrolle
Javier Bardeem - Biutiful
Jeff Bridges - True Grit
Jesse Eisenberg - The Social Network
Colin Firth - The King's Speech
James Franco - 127 Hours

Her er det uten tvil Colin Firth som er storfavoritt. Etter å ha tapt for Jeff Bridges i fjor, tror jeg Colin vil banke Jeff i år, og at han endelig kan ta med seg hjem Oscar. Jeg skal ikke utelukke at Javier Bardeem også kan stikke av med seieren. En utfordrer kan også være Jesse Eisenberg, som har fått mye oppmerksomhet for sin tolkning av Facebook-gründer Mark Zuckerberg.

Beste kvinnelige hovedrolle
Annette Bening - The Kids Are All Right
Nicole Kidman - Rabbit Hole
Jennifer Lawrence - Winter's Bone
Natalie Portman - Black Swan
Michelle Williams - Blue Valentine

I denne kategorien har det også tydelig stukket seg frem en storfavoritt. Natalie Portman gjorde en fremragende innsats som gal ballettdanser i "Black Swan", og jeg regner med det blir en tårevåt tale fra høygravide Portman. Hvis ikke nykommeren Jennifer Lawrence kommer inn fra sidelinja - noe hun hadde fortjent. Hennes innsats i "Winter's Bone" var av høy klasse. Jeg er også glad for at Michelle Williams blir lagt merke til, men tror ikke hun vinner i år. Det gjør hun garantert senere!

Beste regi
Darren Aronofsky - Black Swan
Ethan og Joel Coen - True Grit
David Fincher - The Social Network
Tom Hooper - The King's Speech
David O. Russell - The Fighter

Hm, denne er litt mer vrien å gjette. Her har både den ene og den andre blitt trukket frem som favoritt, men jeg tror Oscaren kommer til å lande på Tom Hooper for sin film om den stammende kongen. Det er heller ikke usannsynlig at David Fincher blir vinneren her. Jeg tror iallfall Coen-brødrene går hjem uten akkurat den statuetten i år.

Beste film
127 Hours
Black Swan
The Fighter
Inception
The Kids Are All Right
The King's Speech
The Social Network
Toy Story 3
True Grit
Winter's Bone

Milde måne, Oscar, er det virkelig nødvendig å ha TI nominerte til beste film? Hva med å gjøre Oscar-utdelingen litt mer dynamisk, etter hvor bra filmåret har vært? Visst er det mange bra filmer blant disse ti, men det hadde ikke vært noe problem å halvere denne lista. Jeg sier meg litt enig med "Winter's Bone"-regissør Debra Granik. Hun kom med noen kritiske utspill til Oscar-utdelingen, som hun gjerne ville ha lagt helt om. Hun vil blant annet ha en kategori for beste skuespiller uten skjønnhetsoperasjoner. Hadde vært en stor del av Hollywoods stjerner som mista muligheten der, ja.

Uansett, jeg tror det er to filmer som kommer til å knive her, og det er The King's Speech og The Social Network. Muligens Black Swan. Litt vanskelig å si, men jeg tror Colin Firth og gjengen kommer til å juble, og at The King's Speech tar den gjeveste Oscar-statuetten.

Natt til mandag er det bare å finne frem godis og store doser kaffe, og finne ut selv hvem som blir kveldens vinnere.

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Romvesener og cowboyer

2011-02-25T01:29:00.000-08:00

Dette ser ut som en litt snodig film. En ny vri på romvesener-invaderer-jorden-film, en filmsjanger hvor det finnes veldig mye, og hvor det meste av det er veldig likt. I fjor fikk vi "District 9" som turte å være litt annerledes, i år blir det nok "Cowboys and Aliens" som står for dette. Regissør er Jon Favreau, kjent som skuespiller fra flere halvdårlige komedier. Han har hatt større suksess som regissør, med begge "Iron Man"-filmene på samvittigheten.

Denne gangen er det altså rominvasjon på 1800-tallet, med skuespillere som Harrison Ford, Daniel Craig og Sam Rockwell. Filmen er basert på tegneserien "Cowboys and Aliens" og manus er skrevet av blant annet "Lost"-forfatter Damon Lindelof. I tillegg er Stephen Spielberg og Ron Howard produsenter. En skikkelig blockbuster med andre ord.

Historien i denne hybridfilmen er følgende: I Arizona i 1873 våkner cowboyen Jake Lonergan opp med hukommelsestap og et merkelig armbånd sittende fast på armen. Han finner raskt ut at han er en ettertraktet kriminell i den ville vesten, og han får sheriffen Woodrow Dolarhyde etter seg. Før de rekker å duellere noe særlig, blir Arizona angrepet fra verdensrommet, og skurk og sheriff må slå seg sammen mot romvesnene. Dette høres akkurat vilt nok ut til at det kan bli en skikkelig moro sommer-film. Ingen kan spille en helt som Harrison Ford, og vi gleder oss til å se ham som sheriff i kamp mot romvesener.

Første utkast av manuskriptet var humoristisk og lett, men så ble det bestemt å kjøre den seriøse linja. Akkurat det gjør oss litt mer skeptisk. Kan man lage en film som dette uten humor? Manusforfatter Roberto Orci omtalte blant annet filmen slik: "Imagine watching "Unforgiven", and then the aliens land".

Det blir forfriskende å se amerikanerne sloss mot romvesener uten jagerfly, atomvåpen og hele hæren. Blir det en skikkelig menneske vs. romvesen duell med kuler og krutt? Kommer romvesnene i cowboyhatter? Hvilken side er indianerne på?

Finn ut 2. september!

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

A Song of Ice and Fire

2011-02-24T08:26:00.001-08:00

Vi har skrevet en del om TV-serier før her på bloggen. Nå er det en ny TV-serie vi knapt kan vente på, og det er den kommende "Game of Thrones". Serien er basert på fantasybøkene "A Song of Ice and Fire" skrevet av amerikanske George R.R. Martin. Serien tar for seg første bok, "A Game of Thrones", og har blitt hypet uten like. Det er seriemesterne HBO som står bak, og forventningene er selvfølgelig ekstreme.

Serien har et skremmende høyt budsjett, og et kobbel av dyktige skuespillere. I hovedrollen som Neddark Stark ser vi Sean Bean, som ser ut som om han ikke har byttet klær eller parykk siden innspillingen av "Ringenes Herre". Det gjør ingenting. Neddard Stark er overhodet i Stark-familien, og de er en av flere familier som blir involvert i en maktkamp uten like for å ta over Jerntronen. Lannister-familien er de litt mer utspekulerte, og Targaryene har tidligere sittet på tronen, og vil nå tilbake.

Det er overflod av spennende og interessante karakterer her, og det er få av dem som oppfører seg helt svart/hvitt. Karakterer kan framstå som relativt endimensjonale i begynnelsen, men får virkelig spillerom i løpet av bokserien. Det skal ikke røpes for mye her, men man endrer gjerne oppfatning av flere av karakterene underveis. "Game of Thrones" vil nok bli sammenliknet mye med "Ringenes Herre". Her legges det også vekt på at ting skal se realistisk ut, og "Game of Thrones" har mindre fantasyelementer enn det "Ringenes Herre" har. Det er fokus på karakterer, maktkamp, galskap, kjærlighet, svik og andre ting som står i høysetet.

Det er også flere kjente ansikter her. Britiske Mark Addy, fra blant annet "The Full Monty" spiller kongen Robert Baratheon, som innbitt må forsvare tronen sin. Hans kone, Cersei Lannister, spilles av Lena Headey. Jaime Lannister, Cerseis tvillingbror og elsker (!), spilles av danske Nikolaj Coster-Waldeu kjent fra blant annet "Nattevakten". Peter Dinklage spiller den kortvokste Tyrion Lannister, som har hakket mer sjarm og sympati enn sine to eldre søsken. Vi krysser fingre for at serien blir bra, og ikke minst: at George R.R. Martin snart gir ut bok fem, "A Dance With Dragons"! Vi er lei av å vente!

Har du ikke lest bøkene enda, er det bare å komme i gang. Deichman har selvfølgelig alle sammen. Bøkene kommer også på norsk i år, for første gang. Vendetta forlag gir ut første boken "Kampen om Jerntronen" i to bind, første bind ventes i mai.

Se litt bakomfilm fra TV-serien:

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

En nyinnspilling vi gleder oss til

2011-02-24T06:49:00.001-08:00

En eller annen gang tidlig på 1990-tallet viste NRK en film som gikk relativt ubemerket hen. I ettertid har filmen stadig dukket opp i kåringer over tidenes skumleste filmer, så den satt iallfall dype spor i mange av dem som så den. Det er snakk om er BBC produksjonen "The Woman in Black" fra 1989. Handlingen er lagt til Storbritannia tidlig på 1900-tallet. Den britiske skuespilleren Adrian Rawlins spiller eiendomsmegleren Arthur Kidd som skal selge et hus som viser seg å være hjemsøkt. Tidenes skumleste spøkelse - kvinnen i svart - går igjen der, og hun er sinna. Den stakkars eiendomsmegleren går gjennom den ene prøvelsen skumlere enn den andre. Filmen er basert på Susan Hills roman, og har også blitt gjort om til teaterstykke og hørespill.

"The Woman in Black" har ikke en eneste spesialeffekt, men baserer seg på skuespillerprestasjoner, kamera og bildebruk og musikk. Det fungerer særdeles bra! Pauline Moran spiller spøkelseskvinnen som om hun aldri skulle gjort annet. Hun er kanskje ikke like skummel i 2011, men vi kan garantere at hun førte til mye hyl og skrik blant noen sarte sjeler som satt benket foran NRKs nattkino.

Hva er vitsen med å dra frem en 20 år gammel TV-film frem her på bloggen? Jo, nå er det selvfølgelig en nyinnspilling på gang. Denne gangen blir eiendomsmegleren Arthur Kidd spilt av Daniel "Harry Potter" Radcliffe. En liten fun-fact er at Adrian Rawlins, den forrige Arthur Kidd, spiller Harry Potters far i Harry Potter filmene.

Radcliffe jobber med å kjempe seg ut av den enorme skyggen til trollmannsgutten, og han har gjort en god jobb så langt. Man kommer ikke så mye lenger unna Harry Potter når man strutter naken rundt på Broadway-scenen og spiller en unggutt som er tiltrukket av hester, slik han gjorde i stykket Equus. Selv om det også finnes spøkelser i Harry Potter er det ingen av dem som er i nærheten av å være så fryktinngytende som den sorte damen. Det blir også en ny erfaring for Radcliffe å spille en familiefar.

Vi håper denne nyinnspillingen kommer til å skremme vettet av all Harry Potter-fansen som garantert kommer til å se filmen utelukkende på grunn av Radcliffes tilstedeværelse. Og vi håper den er minst like skummel som 1989-versjonen.

Premiere i Norge er foreløpig ukjent, men i England blir det Halloween-premiere, den 28. oktober.

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Er det noe hun ikke kan?

2011-02-15T03:37:00.000-08:00

Meryl Streep er en bauta i Hollywood. Dama har spilt fletta av de fleste, og hun briljerer i alle slags roller, enten det er gripende drama, spennende thrillere, musikaler eller komedier. Meryl har gjort det meste, og hun har gjort det bedre enn de fleste.

Streep ble Oscar-nominert for første gang som 29-åring, for sin birolle i klassikeren "The Deer Hunter". Året etter spilte hun i Woody Allens "Manhattan". Siden den gang har hun blitt nominert hele 16 ganger til Oscar, mer enn noen annen skuespiller. Hun har 13 nominasjoner for beste hovedrolle og 3 nominasjoner for beste birolle. Overraskende nok har hun kun vunnet to ganger - en gang for sin hovedrolle i "Sophie's Choice" og en gang for birollen hennes i "Kramer vs. Kramer."

Det er ikke lite imponerende å ha en så lang karriere i Hollywood, og det viser hvor stort talent denne damen har. Noen av egenskapene hun kan skryte på seg, er blant annet sin evne til å lære språk. Hun har snakket med dansk aksent, italiensk aksent og flytende tysk med polsk aksent. I tillegg lærte hun seg å spille fiolin for "Music of the heart" og hun imponerte mange med sin sangstemme i "Mamma Mia!".

Nå er Meryl klar for en ny rolle, og det lukter allerede Oscar. Snart blir hun å se i filmen "The Iron Lady", om selveste Margareth Thatcher. Filmen forventes å ha premiere i løpet av året. Vi er ikke tvil om at hun kommer til å overbevise igjen!

Utvalgt filmografi:

The Deer Hunter (1978)
Manhattan (1979)
Kramer mot Kramer (1979)
Sophie's Choice (1982)
Out of Africa (1985)
She-Devil (1989)
Death Becomes Her (1992)
Åndenes Hus (1993)
The River Wild (1994)
The Bridges of Madison County (1995)
Musif of the Heart (1999)
Adaptation (2002)
The Hours (2002)
A Prairie Home Companion (2006)
The Devil Wears Prada (2006)
Mamma Mia! (2008)
Doubt (2008)
Julie & Julia (2009)
The Iron Lady (2011)

Kilde: IMDB og Wikipedia

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Litt blockbuster-sladring

2011-02-09T05:09:00.000-08:00

Hva er nytt i filmverdenen siden sist? Det er alltid en hel del filmer å glede seg til. Denne gangen begynner vi innlegget med den mest omtalte filmen på Deichman Majorstuens filmblogg. Ja, du gjettet riktig: "Hobbiten".

Endelig er det iallfall en hel del gode nyheter å rapportere. Det ble til slutt bekreftet at Peter Jackson står for regien, i tillegg til å være produsent. Det så en stund stygt ut som om filmatiseringen kom til å bli flyttet til øst-Europa eller Irland(skriiik), men det gikk bra. New Zealand er fremdeles Middle-Earth. Skuespillerne har endelig begynt å tikke inn, og det er selvfølgelig mange kjente og kjære navn: Ian McKellen, Cate Blanchett, Andy Serkis og Elijah Wood er alle bekreftet. I tillegg er det meget sannsynlig at vi får se Orlando Bloom, Hugo Weaving og Christopher Lee igjen. Heldigvis er ikke dette "Ringenes Herre 2", så de fleste hovedrollene er besatt av nye skuespillere. Haugevis av ukjente navn er bekreftet som dvergene, mens Mikael Persbrandt er kjent for de fleste i Skandinavia. Han skal bekle rollen som Beorn. Det ryktes også at Saoirse Ronan skal spille alveprinsessen Itaril.

Vi har heldigvis ikke bare "Hobbiten" å se frem til! Christopher Nolan snurrer snart film for "The Dark Knight Rises". De fleste overlevende fra de to første filmene dukker opp igjen, i tillegg skal Tom Hardy spille skurken Bane, mens Anne Hathaway skal skvise seg inn i skinndrakta til den legendariske Catwoman. Vi er mildt sagt skeptisk til at snille, søte Anne Hathaway har fått denne rollen, men vi går inn i kinosalen med åpent sinn. Det ryktes også at Joseph Gordon-Levitt joiner Batman-gjengen som skurken Holiday Killer, sønnen til Carmine Falcone. På bildet under ser du Tom Hardy og Joseph Gordon-Levitt i Nolans forrige film, "Inception".

Det hviskes og tiskes også om at Marion Cotillard dukker opp i "The Dark Knight Rises". Nolan var tydeligvis fornøyd med sine "Inception"-skuespillere. Nå krysser vi fingre for at Leonardo DiCaprio ikke gjør det - dyktig som han er, er han uansett ikke Batman-materiale!

En annen superhelt som snart dukker opp i en ny omstart er den gode, gamle Stålmannen. Superman er på vei tilbake (igjen)! Etter den relativt intetsigende nyinnspillingen "Superman Returns" fra 2006 har vi denne gangen høyere forhåpninger. Christopher Nolan beviste at han makter å puste liv i gamle superhelter, og han er produsent for denne filmen. Regissør Zack Snyder er mest kjent for filmene "300", "Watchmen" og en remake av "Dawn of the Dead". Rollen som Superman har gått til den relativt ukjente Henry Cavill. Filmen har fått tittelen "The Man of Steel". Vi venter i spenning!

Siden vi har slengt oss på superhelt-galeien i denne bloggposten er det også verdt å nevne at den nye Spider-Man-filmen også er godt i gang. Vi er litt skeptisk til om verden er klar for en nyinnspilling så kort tid etter forrige Spider-Man-trilogi, men Edderkoppmannen er populær, så denne vil nok også trekke en liten gjeng med kinopublikummere. Den har fått tittelen "The Amazing Spider-Man" og denne gangen er det Andrew Garfield som spiller Peter Parker. Martin Sheen og Sally Field spiller hans tante og onkel, og Rhys Ifans spiller skurken the Lizard. Bildet under er fra Tobey Maguires tid som Spider-Man.

Mye å se frem til for superheltfans her, med andre ord!

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Gimle Filmfest 2011

2011-01-28T01:23:00.000-08:00

Kan du ikke vente med å få sett Oscar-filmene? Da bør du ta turen til Gimle Filmfest. Tradisjonen tro gir Gimle kino oss eksklusive førpremierer på flere av årets mest omtalte filmer.

James Franco er nominert til beste mannlige hovedrolle for dramaet "127 hours", som vi tidligere har skrevet om på bloggen. Franco har den siste tiden blitt en av de mest populære gutta i Hollywood, og han har tatt mange spennende rollevalg. "127 hours" er som kjent basert på historien om fjellklatreren Aron Ralston som ble sittende fast under en stein i fjellet i fem dager. Franco skal også lede Oscarutdelingen, så det blir en spennende kveld for ham!

Javier Bardeem er også nominert til beste mannlige hovedrolle for filmen "Biutiful". I tillegg er filmen nominert til beste utenlandske film. Den har vi også skrevet om på bloggen.

En annen film vi ser frem til er Darren Aronofskys "Black Swan". En ballett-thriller som allerede er en av Oscar-favorittene. Klarer Natalie Portman å bære denne filmen? Vi gleder oss til å finne det ut.

Filmen med flest Oscar-nominasjoner i år er "The King's Speech". Colin Firth har fått en velfortjent oppsving på karrieren sin, og vi er spent på denne filmen. Helena Bonham-Carter og Geoffrey Rush er begge nominert for sine biroller.

Det er sikkert mange i Norge som gleder seg til oppfølgeren til "Mannen som elsket Yngve". Jarle Klepp er tilbake i "Jeg reiser alene". Filmen er basert på Tore Renbergs "Charlotte Isabel Hansen". Rolf Kristian Larsen spiller igjen hovedrollen, og vi håper denne filmen er like god som forgjengeren.

Det var Haruki Murakami-feber i Norge i høst, og nå kommer filmatiseringen av hans bok "Norwegian Wood". Filmen har blitt godt mottatt, og den er årets åpningsfilm på Gimle Filmfest.

"The Fighter" er en boksefilm som ser ut som om den fort kan falle i klisjésuppa. Men filmen har fått veldig god mottakelse, så det er absolutt mulig at den kan overraske. Mark Wahlberg og Christian Bale spiller to brødre som lever livet i bokseringen, med alt det drama det medfører. De fleste skuespillerne har fått Oscarnominasjoner(Christian Bale, Amy Adams og Melissa Leo) utenom Mark Wahlberg. Stakkars Marky Mark.

Se det fulle kinoprogrammet her.

Gimle Filmfest 2011 er fra 3. - 10. februar.

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Hva ær'e det du maser om, Huitfeldt?

2011-01-13T03:12:00.001-08:00

Så var det ugler i den norske filmbransjemosen igjen, da...... Vil vi virkelig at kvinner skal kvoteres inn i filmbransjen ene og alene fordi de er.....kvinner? Kulturminister Anniken Huitfeldt har i hvertfall bestemt seg, og det med et rungende "ja!". Samtidig økes støtten til bransjen med over 30 millioner på årets statsbudsjett, med den hensikten å øke kvaliteten på norsk film.

I Filmmeldingen fra 2007, ble det svart på hvitt deklamert et mål om at 40 prosent av regissører, manusforfattere og produsenter i norsk film skal være kvinner. I dag er kvinneandelen blant personer som får støtte til å lage film under 30 prosent. – Det er på filmområdet som andre deler av samfunnet. Kvinner er dyktige, men får ikke den støtten de fortjener, hevder Huitfeldt.

Så hva er løsningen? Å kvotere inn kvinner, gi dem produksjonsstøtte og spilletid på norske kinoer ene og alene fordi de er kvinner - hva gjør det med norsk filmbransje?

Som filminteressert med en sterk oppfatning om hva norsk film ikke trenger, er det trist å se en kulturminister komme med et velmenende, men ikke særlig intelligent forslag. Hva er det hun mener? At i lys av Sara Johnsen og delvis også Annette Sjursens suksess de siste årene, skal vi enkelt klare å drive frem flere av samme slag, bare det bevilges penger nok? Norge er et lite land. La oss ikke glemme det.

Selv om kulturministeren hardnakket slår i bordet med at det uteksamineres like mange kvinner som menn fra filmskolen på Lillehammer, vil ikke det si at alle disse er verdig produksjonsstøtte. Det er å tro på julenissen at alle uteksaminerte studenter vokser opp til å bli fullblods regissører/manusforfattere med stabile, varige karrierer foran seg. Hvis jeg skal ta en råsjangs, vil jeg tippe at kanskje 3,5 % av hvert uteksaminerte kull "blir det noe av". De andre lager kanskje et par kortfilmer, for å bli borte i tåka. Og det skyldes ikke for lite produksjonsstøtte eller at kvinnene blir overkjørt.

Produsent og regissør Karin Julsrud, en av bransjens ringrever, er prinsipielt mot kvotering i kulturfeltet. – Man må alltid velge det beste prosjektet. Hvis et prosjekt blir prioritert bare fordi det er kvinnelige aktører med, så er det stor fare for å nedprioritere andre og bedre filmforslag, sier hun.

– Jeg vil utfordre kulturministeren. Hvorfor går hun ikke til teateret eller forlagene og foreslår kjønnskvotering? Da vil vi kanskje få en del pussige utslag etterhvert. Jeg vet ikke om noen land som kvoterer innenfor kulturfeltet.

Vi diskuterer oss blå i fjeset om hva som er best å gjøre for å øke kvaliteten på det som kommer ut av den norske filmkjøttkverna. Mer penger? Kunsthøgskolestatus for filmskolen på Lillehammer? Kvotering av kvinner? I mellomtiden går de siste filmene til Sofia Coppola, Julie Bertuccelli og Anne Sewitsky på norske kinoer, sammen med langfilmregissør-debutantene Pernilla August, Shirin Neshat og Maria Sødahl. Så hva ær'e det du maser om, Huitfeldt?

La oss stille spørsmålet på nytt: "hva skal til for å øke kvaliteten på norsk filmbransje?". Modige folk, med eller uten pupper, som tar modige valg ut i fra spenstige ideer. Og det kan ikke kvotering gjøre noe med.

Kilde: www.nrk.no.

Foto Anniken Huitfeldt: Scanpix.

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Hurra for Robert!

2011-01-06T04:16:00.000-08:00

Han har portrettert selveste Stalin, texas-rangeren Gus McCrae, den lovløse banditten Ned Pepper, virkelighetens Adolf Eichmann, mafia-advokaten Tom Hagen og den mentalt tilbakestående Boo Radley. I går fylte Robert Duvall 80 år. Hurra!

Duvall ble født 5. januar 1931 i San Diego, California. Han tok hovedfag i drama ved Principia College i 1953, og begynte senere å delta på The Neighborhood Playhouse School of the Theatre i New York, etter to år i militæret. Her studerte han skuespill under Sanford Meisner sammen med ingen ringere enn Dustin Hoffman, som han også bodde sammen med på den tiden. I likhet med kompis Gene Hackman jobbet de hardt for å bygge seg opp en karriere som skuespillere.

Spillefilmdebuten kom i 1956 med "Somebody Up There Likes Me", med Paul Newman i hovedrollen. Det var dog først når Meisner skaffet Duvall rollen i teaterstykket "The Midnight Caller" av Horton Foote, som igjen førte til at han dro i land rollen som den mentalt tilbakestående Boo Radley i "To kill a mockingbird" i 1962, at karrieren endelig skjøt fart.

Etter flere teaterstykker, jobbet han på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet med filmstorheter som James Caan, John Wayne, Francis Ford Coppola, Robert Altman og Marlon Brando. Med Coppolas "Godfather" fra 1972, fikk Duvall sin første Oscar-nominasjon, med rollen som Corleone-familiens trofaste advokat Tom Hagen.

Etterfulgt av flere ikke fullt så suksessrike produksjoner, var han igjen tilbake i Hollywoods glitrende lys i 1979 med den ettert hvert så legendariske replikken "I love the smell of napalm in the morning!". Karakter? Løytnant Kilgore. Film? "Apocalypse now!". Regissør? Igjen, Coppola. Kommersiell suksess? Åh, ja, han fikk sin andre Oscar-nominasjon med denne rollen.

Ingen skal si at Robert Duvall kom lett til sin nåværende heltestatus i filmverdenen. Han gikk den tunge veien fra mange små biroller i skyggen av mer kjente skuespillere, før han selv utmerket seg ved å bære hovedroller. Han har gjort både teater, store og små filmproduksjoner både i og utenfor Hollywood, og heller ikke gått av veien for å delta i tv-serier. Etter eget utsagn er det rollen som den gamle Texas-rangeren Augustus "Gus" McCrae i tv-serien "Lonesome dove" han er aller mest fornøyd med når han ser tilbake på karrieren sin.

Det skal heller ikke glemmes at Duvall har, i motsetning til mange av Hollywood-stjernene fra samme generasjon, ved flere anledninger også stått bak kameraet. Han regisserte dokumentaren "We're Not the Jet Set" i 1977, "Angelo My Love" seks år senere og "Assassination Tango" i 2002. Han både skrev manus til og regisserte "The Apostle", og spilte hovedrollen som en predikant på flukt fra loven. Av mange ble rollen karakterisert som hans livs beste, og igjen ble han premiert med Oscar-nominasjon for beste skuespiller.

Vi kunne fortsatt i en time til med skriverier om Robert Duvalls meritter, gjøren og laden, men vi skal stoppe her. Å oppsummere et 80 år langt liv i et blogginnlegg går bare ikke!

Vi skal avslutte med å si tusen takk til en av filmindustriens store naturalistiske skuespillere, med håp om at han enda har gode år foran seg. Flotte birolleprestasjoner i "The Road" og "Crazy heart" de siste to årene viser i hvertfall at det fortsatt er krutt i gamlingen.

Vi sier gratulerer så mye med jubileet, Robert, og minner om at 21. januar blir han igjen å se på norske kinoer. Denne gang sammen med Bill Murray og Sissy Spacek i Aaron Scneiders "Get low".

Kilde: IMBD

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Finn din indre samurai på Cinemateket

2011-01-05T06:17:00.000-08:00

Årets første program for Cinemateket i Oslo foreligger, og her finner vi - som alltid - mange godbiter. Fokuset denne perioden er på Akira Kurosawa, mens månedens film er et mye omtalt verk fra en kontroversiell regissør vi har skrevet om på bloggen flere ganger, nemlig Gaspar Noé.

For første gang byr Cinemateket på en omfattende filmserie signert den japanske filmskaperen Akira Kurosawa. Som innledning til serien holder Kjell Billing et gratis foredrag med filmeksempler om Kurosawa i morgen, onsdag 6. januar kl. 18.30.

Med klassikere som "De syv samuraier", "Yojimbo" og "Ran", åpnet Kurosawa hele verdens øyne for japansk film. I januar og februar vises femten filmer av den klassiske filmskaperen, som nylig ville ha fylt hundre år. Dette er den første omfattende retrospektive Kurosawa-serien som er gjort på Cinemateket. Startskuddet går i dag, med visning av "Yojimbo" kl. 21.00.

Et annet tema det fokuseres på i januar og februar, er den såkalte mockumentary-sjangeren, altså tulledokumentarer (to mock= gjøre narr av). Mockumentaren gjør det bra i filmverdenen om dagen – i Norge med "Trolljegeren", og i USA den mye omtalte regidebuten til Casey Affleck, nemlig "I’m still here", om og med Joaquin Phoenix. I Sverige hadde "100 years of evil" nylig premiere, der en norsk-svensk professor etterforsker teorien om hvorvidt Hitler egentlig døde i bunkeren i 1945.

Mockumentaren er tradisjonelt uglesett av filmeksperter, men høyst levende i film, tv, på youtube, i kunst og populærkultur. Den kan være alt fra parodi til skrekkscenario, og belyser ofte både sin egen samtid og publikums oppfatning av hva som er sant og hva som er falskt.

Det finnes mange gode musikkmockumentarer, og Cinemateket viser blant annet klassikeren "This Is Spinal Tap", i tillegg til Woody Allens "Zelig" og den kontroversielle belgiske filmen "Man Bites Dog". En av de mest skremmende mockumentarene, den spanske filmen "Rec" (bildet over), skildrer hvordan enkeltindivider blir ofret av styresmaktene.

Mockumentarserien innledes med gratis foredrag ved Jan Langlo i kveld kl. 18.30.

Bråkebøtta Gaspar Noés siste verk "Enter the void" får ikke vanlig norsk kinodistribusjon, men har blitt tatt inn i Cinematekets varme som månedens film i januar/februar. Vi skrev om filmen og regissøren i september i fjor, og her kan du lese innlegget i sin helhet.

Vi nøyer oss derfor med å gjenta at filmens handling er lagt til nåtidens Tokyo. Vi møter hovedpersonen Oscar, en ung narkolanger spilt av debutanten Nathaniel Brown. Store deler av historien finner sted inne i Oscars hode, etter at han er død, mens han "flyr" over taket av bygninger, ut og inn av strippeklubben hvor søsteren jobber, det sjuskete hotellet han pleide å bo på, og ut og inn av bevissthet. Alt i en psykedelisk rus, med neonmetropolen Tokyo som bakteppe.

Regissørens dedikerte bruk av den uvanlige teknikken og måten å filme på, er noe nytt innen mediet. Publikum ser bokstavelig talt handlingen gjennom hovedpersonens øyne, noe som kan minne mye om følelsen og "rushet" man får av dataspill.

Se hele januar-programmet på Cinemateket her (februar-måned er ikke lagt ut enda).

Vi ønsker alle en strålende filmstart på det nye året!

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Plakatkunsten lever - heldigvis!

2011-01-04T01:21:00.001-08:00

Mange ser på filmplakater som et nødvendig "onde" når man skal promotere en film. Andre ser på det som støy og forsøpling av offentlige byrom. Vi, derimot, synes filmplakater kan være noe av det ypperste innen visuell kunst. Hm? sier du? Vi gir deg hvorfor!

Filmplakatens historie går tilbake til 1890-tallet. Mannen som har fått æren av å være filmplakatenes far, er Jules Cheret. Han laget to plakater på 1890-tallet, en til kortfilmen «Projections Artistiques», og en til et teaterprogram som het «Pantomines Lumineuses». I 1896 kom den første plakaten som var laget spesielt for èn film, og ikke for et helt produksjonsselskap. Filmen var Louis Lumières « L'Arroseur Arrose».

På begynnelsen av 1900-tallet var ikke skuespillere superstjerner som de er i dag, og fikk heller ikke navnene sine på filmplakatene. Det tok allikevel ikke lang tid før filmselskapene innså at publikum kom like mye for å se skuespillerne på lerretet som selve filmen, dermed ble begrepet «movie star» etablert, noe filmplakatene etter hvert reflekterte. Jo større movie star, jo mer plass på plakaten.

Den gyldne æraen for stumfilm på 20-tallet førte til en langt mer artistisk fokus på å skape spektakulære filmplakater. Kunstnere ble leid inn for å male portretter av filmstjernene som igjen ble brukt som filmplakater. Kvaliteten på plakatene ble også langt bedre takket være nye trykkeprosesser.

På 30-tallet led filmindustrien under den store depresjonen, og plakatene var intet unntak. Med dårligere økonomi, ble kvaliteten på trykkene det samme. At verdenskrigen fulgte få år etter, gjorde ikke tilstanden til filmplakatene noe bedre. Mangel på papir, førte til at filmindustrien måtte kutte i markedsføringsbudsjettene sine, og ble tvunget til å bruke papir av en billig og dårlig type.

Da tv'en gjorde sitt inntog i etterkrigstiden, fikk filmindustrien møte sitt livs største konkurrent. En av måtene de møtte konkurransen på, var med storslagne produksjoner og ditto filmplakater i farger, som for eksempel "Ben Hur".

Da det store ungdomsopprøret og frigjøring kom på menyen på 60- og 70-tallet, fulgte filmindustrien etter med Elvis, James Bond, gangstere, sex og mer vold. Med helter som Dirty Harry, Superman, Gudfaren og Star Wars, ble plakater nå trykket på clay-papir, noe som ga dem et mer "glossy" eller glanset utseende. Siden har industrien gått i bølger med et stort oppsving med 80- og 90-tallets blockbustere, for så å måtte kjempe en seig kamp mot det private markedet, altså leiefilm. Godt gjør det derfor i sjelen å se at plakatkunsten allikevel ikke er død.

For eksempel har det britiske kunst- og designkollektivet La Boca designet noen fantastiske plakater de siste årene. Flottest av dem alle, er kanskje de fire plakatene de nylig laget for Darren Aronofskys "Black swan". To av dem ser du under her.

Vi har også veldig sans for den britiske designeren Olly Moss, som de siste par årene har fått mye oppmerksomhet for sine filmplakater med såkalt "vintage" utseende. Altså, de ser gamle og klassiske ut. Spesielt er det serien "Films in black and red" som står seg ut, se bare på disse eksemplene:

For ikke å glemme serien av ni plakater han designet på forspørsel fra Levi's for deres Rolling Roadshow Tour i fjor. Tre av dem kan du se her: "On the waterfront", "Rocky" og "There will be blood". Det er jo så lekkert!

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Frem fra glemselen

2010-12-29T03:13:00.000-08:00

I filmsamlingen vår på Deichmanske Majorstua befinner det seg mer enn 1800 titler. Vi har spillefilmer, dokumentarer, tegnefilmer, animasjon og kortfilmer, for både barn og voksne. Naturlig nok er det mange av dem som blir bortgjemt, og derfor kanskje aldri lånt ut. Vi gir derfor her en liten "guide" til noen bortgjemte perler i samlingen vår som vi ønsker flere skal oppdage. Klikk på lenkene i teksten, og reserver filmene direkte fra basen vår!

Dokumentaren "Into great silence" (2006) er en usedvanlig film på mange måter. Det er vanskelig å forestille seg en nesten tre timer lang film uten musikk eller annet lydspor. Philip Gröning skildrer nemlig Karteuserordenen, en munkeorden i klosteret Grande Chartreuse i de franske alpene. I 1984 sendte han en henvendelse til klosteret med spørsmål om han kunne få komme og filme munkenes daglige liv og virke. Svaret var "det må vi komme tilbake til".

Først 16 år senere var de klare til å slippe Gröning innenfor dørene til det som regnes som et av verdens mest strenge og asketiske klostre. Resultatet bryter med vår tradisjonelle oppfatning av hva en film er og bør være. Se og nyt de fantastiske bildene, er alt vi sier.

En annen film i samlingen vår som ser litt anonym ut, er Claire Denis' "35 shots of rum" (2008). Stillferdig i både form og innhold, skildrer den på en fin måte de mange fasettene i forhold mellom foreldre og barn. Enkemannen Lionel har bodd alene med datteren Joséphine siden hun var liten. De lever tett på hverandre, i en boble som beskytter dem fra verden utenfor. Alt i Lionels liv kretser rundt datteren, og han er kjernen i hennes verden - helt til naboen Noé begynner å vise sin interesse. Lionel må innse at det er på tide for ham og Joséphine å frigjøre seg fra hverandre.

Du vil ikke bli slått i bakken på noen som helst måte av denne filmen, men forhåpentligvis sniker den seg inn under huden din, stille og forsiktig. Som et tynt, tynt edderkoppnett, sterkt og skjørt på en og samme gang.

En av filmene som var med å sette høy standard for sjangeren film noir, var den franske, kontroversielle klassikeren "Rififi" (1955), som regissør Jules Dassin gjorde til en av fransk filmhistories største suksesser. Resten av verden var dog ikke like begeistret for den råe og brutale produksjonen, og filmen ble faktisk totalforbudt i flere land.

Historien er, sett fra utsiden, en enkel og klassisk kriminalhistorie: Tony, spilt av Jean Servais, kommer hjem til Paris etter fem år bak murene. Han lar seg etter hvert overtale til en siste jobb sammen med tre medsammensvorne, et dristig juvelkupp med et utbytte på 240 millioner… Det er derimot mye som ikke er ordinært med Dassins verk, deriblant de mellommenneskelige og psykologiske spenningene. For ikke å glemme den mer enn 10 minutter lange innbrudsscenen hvor ingen av de fire ytrer ett eneste ord - de svette ansiktene taler for seg selv.

"Rififi" har blitt kalt kriminalfilmhistoriens mest innflytelsesrike verk, og tankene går fort til en moderne gangsterklassiker som "Heat". Og skulle du noen gang ha behov for en oppskrift på hvordan gjøre et brekk, får du den i detalj her.

Vi kan dessverre ikke skryte på oss å ha for mange tyrkiske filmer i samlingen vår, men vi kan i det minste slå oss på brystkassen med at vi har en av de aller nydeligste tyrkiske filmene noensinne. "Bes vakit", eller "Times and winds" som er den engelske tittelen, er lite kjent for det store publikum. Kanskje ikke så rart når den går så stille i dørene, men Reha Erdems mesterverk fra 2007 fortjener så mye mer!

Ah, hva kan man egentlig si om en så nydelig film? Den snakker jo for seg selv. Fotograferingen er helt utsøkt (som den mykeste sjokoladekaramell med fløte og toffee), det samme er fargene, kameraføringene og skuespillet. Historien følger tre ungdommer i en tyrkisk fjellandsby på deres sakte vei ut av barndommen og inn i voksenlivet. De gjør, som alle andre i den alderen, opprør mot foreldre, forvirres av kaoset og de sterke følelsene under skjorta, er frustrerte og føler utbrytertrang. Som alle andre i den alderen. Se filmen.

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Siste filmnytt i 2010

2010-12-28T03:56:00.000-08:00

På tampen av året har vi støvsugd internett og andre kilder der ute som omtaler film for å bringe våre lesere det aller siste av rykter, nyheter og småsladder. Her er hva vi fant!

Aller først er det fantastisk å kunne melde at Roy Andersson er godt i gang med sitt neste prosjekt - og at det til og med har fått et navn! "En duva satt på en grän och funderade over tillvaron" blir den svenske mesterregissørens neste langfilm, og punktumet for en selverklært trilogi som startet med "Sånger från andra våningen" (2000) og "Du levande" (2007). La oss inderlig håpe han ikke bruker syv år også denne gang...tidligere rykter har svirret om mulig slipp i 2013. Vi venter og lover i mellomtiden å holde dere oppdatert på hver minste anderssonske bevegelse.

Vi norske kinogjengere må vente lenge og lenger enn lengst med å se Terrence Malicks siste spillefilm - faktisk så lenge som til september 2011. Nå er jo cineaster flest vant med å måtte vente på Malick - 20 år mellom "Days of heaven" og "The thin red line" sier sitt - men "The tree of life" ser ut til å være verdt tålmodigheten. Montages.no kaller traileren for kanskje en av de vakreste forsmaker noensinne, og beskriver filmen som intet mindre enn et "filosofisk, eksistensielt mesterverk" på linje med Mester Kubricks "2001: a space odyssey". I hovedrollene finner vi Brad Pitt og Sean Penn.

Se traileren her!

Etter den verdensomspennede suksessen med "Das weisse band", har ikke Michael Haneke ligget på latsiden. Innspillingen av hans neste film "Ces deux", eller "These two", skal etter planen starte i februar, og det er satt av seks uker. Vi smiler bredt over at han igjen plasserer Isabelle Huppert foran kameraet, sammen med ringreven Jean-Louis Trintignant. Filmen skal visstnok på en brutalt ærlig og desillusjonistisk måte ta for seg "ydmykelsen i det å bli gammel".

Historien handler om det aldrende musikerekteparet Georges og Anne, som opplever at livet snus på hodet når Anne rammes av slag. Kjærligheten settes på prøve, og datteren som bor utenlands, blir involvert i situasjonen. Trintignant og Emmanuelle Riva spiller ekteparet, mens Huppert har rollen som datteren. Premieren er ventet i løpet av 2012. Vi kommer garantert tilbake med mer - når vi vet.

Det er flaut å innrømme at Per Flys siste prosjekt har gått oss (nesten) hus forbi. Huff, vi ber om unnskyldning! Dansken som står bak den fantastiske trilogien om hjemlandets under-, middel- og overklasse med "Benken", "Drapet" og "Arven", er nå klar for norske kinoer med "Kvinnen som drømte om en mann". Sonja Richter spiller hovedrollen som motefotografen K som lever et tilsynelatende perfekt liv. Om nettene plages hun dog stadig av den samme drømmen: Hun går ned en steril hotellkorridor. Gjennom en åpen dør ser hun en fremmed mann, som sitter naken i en stol. Han gråter før han går ut på verandaen og begår selvmord.

Så på en forretningsreise til Paris ser hun den fremmede mannen på en kafé. Hun begynner å følge etter ham, noe som blir begynnelsen på et kjærlighetsforhold som skal få katastrofale følger for alle involverte. Vi er litt usikre på hva vi skal tro og mene om denne filmen - handlingen høres noe ostete ut, men Flys stødige blikk og hånd burde være nok til å "dra i land" dette. Blir spennende å se når den åpner på kino 28. januar.

Vel, det var alt vi hadde av filmnytt for denne gang. Godt nytt år, folkens, det er bare å glede seg som små snørrunger til filmåret 2011!

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Filmverdenen ser mot Tromsø

2010-12-21T05:43:00.000-08:00

Tromsø Internasjonale filmfestival har etablert seg som en modig og spennende festival i den etter hvert så frodige, norske festivaljungelen. For ikke å glemme, også som den største. Ikke før har man svelget unna rødkål og brun saus før det er på tide å riste av seg juledvalen og komme seg inn i kinomørket igjen. Deilig!

Vi har snust på festivalprogrammet, og gir her en forsmak på og tips om filmer vi mener er verdt å få med seg. I år opererer festivalen med et utvalg temaer som programmet er delt inn i, og vi har valgt èn film fra hver tema"gruppe" som vi anbefaler:

Tema: Konflikt og forsoning

BUDRUS (dokumentar). Regi: Julia Bacha, 2009

Bildene vi vanligvis ser fra konflikten mellom Israel og Palestina, viser vold som spenner fra steinkasting til laserstyrte bomber. I dokumentaren om den palestinske landsbyen Budrus får vi for en gangs skyld se en omfattende ikkevoldelig protestaksjon. I 2003 stod Budrus på randen av utslettelse da Israel ville utvide sikkerhetsmuren slik at landsbyen ble avskåret fra olivenlundene sine.

Men gjennom stadige konfrontasjoner med den israelske hæren, klarer ildsjelen Ayed Morrar å samle innbyggerne, både Fatahog Hamastilhengere, til ikkevoldelig motstand. Hans 15 år gamle datter, Iltezam, organiserer kvinnene og får også dem med i motstandskampen. Men vil den israelske hæren la seg stanse av sivil motstand? Filmen gir oss et innblikk i motstandskampen fra flere sider av konflikten, også den israelske. I sentrum av dokumentaren står far og datter, to fascinerende mennesker som hvert på sitt vis gir grobunn til et voksende håp om rettferdighet.

Tema: Horisont øst

FORTELLINGER FRA SAUNAEN (dokumentar). Regi: Joonas Berghäll & Mika Hotakainen, 2010

Hva skal til for å få en mann til å snakke om følelsene sine? Eller rettere sagt: Hva skal til for å få en finsk mann til å snakke om følelsene sine? Filmskaperne Joonas Berghäll og Mika Hotakainen har svaret. Skru på badstua! I denne dokumentarfilmen har de inntatt offentlige badstuer, og de har innredet saunaer på steder man aldri skulle forvente å finne dem, for eksempel i ei campingvogn. Unge menn, eldre menn, gifte menn, ugifte menn, store og små, sønner og fedre. Sammen med svetten skylles det ut betraktninger om alt som angår den finske mannen. Ingen tema er for banale, og ingen for store.

Filmskaperne har lagt til rette for et inderlig, hjertelig møte både med den nakne mannen og mellom nakne menn. Vær forberedt på å ta hele følelsesregisteret i bruk – for det kan hende at også publikummet vil bli avkledd.

Tema: Fokus Thailand

ONKEL BOONMEE SOM KAN ERINDRE SINE TIDLIGERE LIV (spillefilm). Regi: Apichatpong Weerasethakul, 2010

Boonmee er en bonde med nyresvikt som er overbevist om at hans siste dager er kommet. Han drar derfor til sitt fjernliggende hjem i rurale Thailand for å leve den tiden han har igjen der. En kveld hvor både assistenten og svigersøsteren er tilstede, får han besøk av åndene til sin avdøde kone og sønn som har vært borte i mange år.

"Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv" er en stille, rolig og dvelende film hvor fortid, framtid og nåtid glir over i hverandre. Hva som er virkelig eller ikke, mister snart sin mening i denne magisk-realistiske filmen hvor form er minst like viktig som innhold.

Filmen vant gullpalmen i Cannes 2010.

Tema: Horisonter

MÄN SOM SIMMAR (dokumentar). Dylan Williams, 2010

Britiske Dylan flytter til Sverige sammen med sin svenske kone. En fisk på land; han er språkløs og arbeidsløs. Hans svensklærer gir ham et godt råd: For å knekke koden i Sverige, må du bli medlem av et eller annet. Valget faller på et mannlig synkronsvømmerlag under etablering. Alle medlemmene er rundt førti, rimelig veletablerte og i hver sine midtlivskriser.

Det hele begynner som en flukt fra et ansvarlig familieliv, dagliglivets trivialiteter og mennenes egne tapte drømmer, men utvikler seg til å bli en mer (eller mindre) seriøs forpliktelse. Mot alle odds, ender det med deltakelse i et verdensmesterskap. Dokumentaren "Män som simmar" handler om én manns søken etter meningen med livet, den handler om brorskap, og om å innse at du kanskje allerede har alt du egentlig ønsket deg. Morsomt fortalt, flott fotografert, skikkelig uhøytidelig – du kan ikke annet enn å elske den!

Under festivalen blir det også spesialvisninger av blant annet Frank Capras "Lost horizon" fra 1937, det blir visninger av kort- og dokumentarfilmer utendørs (!) på torget i Tromsø sentrum og det arrangeres "Silence & Noise", en serie stumfilmkonserter.

Åpningsfilm er Ole Giævers blodferske spillefilm "Fjellet", med Ellen Dorrit Petersen og Marte Magnusdotter Solem i hovedrollene som Nora og Solveig.

Nora og Solveig er tilbake i fjellheimen hvor de for to år siden opplevde noe svært traumatisk sammen. I stedet for å dele og være tilstede i det vonde sammen med Solveig, har Nora lukket seg for henne og holdt det på avstand. Solveig har derfor tatt initiativet til denne turen, så de kan komme til bunns i det som hendte og møte fremtiden sammen. "Fjellet" er en sår skildring av et forhold mellom to som har opplevd en tragedie.

Da er det bare å pakke sekken når alle julemiddagene er fordøyd og overstått, og sette kursen mot Tromsø!

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Filmåret 2010

2010-12-16T08:14:00.001-08:00

Så var det den tiden på året igjen! Det er desember, og dags for å oppsummere filmåret som snart er over. Hva husker vi best fra 2010? Hva på det store lerretet og hjemme med dvd-spilleren gledet oss mest? For enkelhets skyld har vi samme liste for både dvd- og kinofilmer. Les Dommen!

ROY MARTIN:

A SINGLE MAN - regi: Tom Ford.

Colin Firth gjorde en fantastisk rolle som den single mannen George Falconer. Filmen er basert på boka til Christopher Isherwood, og regissør Ford har gjort en utmerket jobb i å overføre boka til lerretet. Det at Tom Ford er designer kommer tydelig frem gjennom vakre mennesker, kostymer og kulisser. Men det er skuespillerprestasjonene og den gripende historien som gjør denne filmen så bra.

INCEPTION - regi: Christopher Nolan.

I motsetning til min kollega, så synes jeg "Inception" fortjener en plass blant årets beste. Christopher Nolan har laget en film full av snert og spenning. En original og fascinerende historie pluss et kobbel av gode skuespillere gjorde dette til en thriller som fikk mange til å sitte ytterst i kinosetet. Det hviskes om en oppfølger, men der stiller jeg meg litt skeptisk. Nå må Nolan heller konsentrere seg om "The Dark Knight Rises"!

THE SOCIAL NETWORK - regi: David Fincher.

Hvem hadde trodd at et drama om Facebook-gründer Mark Zuckerberg kunne bli så fengende? En drivende film om vennskap, svik og datanerder. Til og med Justin Timberlake viste at han ikke er så aller verst skuespiller, i sin tolkning av Napster-guruen Sean Parker. Etter skuffelsen "The Curious Case of Benjamin Button" er David Fincher tilbake i varmen. (Men jeg mistenker at han fort kan bli kastet ut i kulden igjen med neste års filmatisering av Stieg Larssons bøker. Jeg fikk Stieg Larsson overdose i 2008)

THE ROAD - regi: John Hillcoat.

"The Road" var en av de filmene jeg gledet meg mest til i 2010. Etter å ha blitt slått i bakken av Cormac McCarthys fantastiske bok, var forventningene til filmen høye. Filmen fikk en noe laber mottakelse i USA, noe som skrudde ned forventningene. Men det ble sannelig en positiv overraskelse! "The Road" er en hjerteskjærende og skummel film som er tro mot boka. Viggo Mortensen gjør kanskje sin beste rolle her. I tillegg så er den nydelige og melankolske musikken til Nick Cave og Warren Ellis med på å sette en perfekt stemning.

HARRY POTTER AND THE DEATHLY HALLOWS - PART 1 - regi: David Yates.

Det de aller fleste filmanmeldere gikk glipp av, er at dette er en HALV film! Første del av siste Harry Potter-film fikk mye slakt, men jeg er hjertens uenig. Dette er en av HP-filmene som er mest tro mot bøkene, skuespillerne blir bare bedre og filmen er en god oppladning til det store oppgjøret i aller siste film. Jeg gleder meg til juli 2011!

FISH TANK - regi: Andrea Arnold.

En sterk film om en jente som vokser opp i den engelske ghettoen. Andrea Arnold har laget en usentimental og realistisk film om 15 år gamle Mia, som spilles glitrende av Katie Jarvis. Absolutt en av årets beste dramafilmer!

ÅRETS SKUFFELSE

THE LOVELY BONES - regi: Peter Jackson.

Det er ikke til å komme utenom at Peter Jackson skuffet med filmatiseringen av "The Lovely Bones". Veldig mye lå til rette for at dette skulle bli en god film. En fantastisk bok, gode skuespillere og Peter Jackson bak roret - men det var ingen oppskrift på suksess denne gangen. Selv om flere av skuespillerne gjør en god jobb faller filmen gjennom på flere plan, og det er bare å godta at denne gangen gikk det ikke. Heldigvis har vi "Hobbiten" fra Peter Jackson å se frem til.

ANN-SOFI:

CRAZY HEART - regi: Scott Cooper.

Jeff Bridges som aldrende og rufsete køntriartist med større tro på whiskeyflaska enn sitt eget talent, er helt enkelt en nydelig film. Ikke klissete, ikke suppete. Bare herlig. Også så fin filmmusikk, da!

THE ROAD - regi: John Hillcoat.

Jammen klarte han det, den godeste Hillcoat. Du begir deg ut på farlig grunn når du velger å filmatisere Cormac McCarthys dystopiske "The Road", men det funker som f*. I tillegg er Viggo Mortensen alene verdt kinobilletten. Rørende.

SOMEWHERE - regi: Sofia Coppola

Sofia Coppolas nye spillefilm er neddempet, og kjemisk fri for fjas, mas og fakter. Den bæres ene og alene av det fine samspillet mellom Stephen Dorff og Elle Fanning, som far og datter. Fanning burde døpes om til Funning, for hun er et funn som Cleo i brytningen mellom fnisete jente og klok voksen.

SUBMARINO - regi: Thomas Vinterberg.

Årets danske vinner av Nordisk Råds Filmpris er en brutal hverdagsskildring av to brødres beintøffe kamp for å overleve en hard oppvekst, med påfølgende kriminelle løpebaner og rusmisbruk. Tenderer mot klisjepreget sentimentalitet, men har nok kvaliteter til å havne på listen over årets beste kinofilmer.

ARMADILLO - regi: Janus Metz Pedersen

Dokumentaren som følger en gruppe danske soldater på oppdrag i Afghanistan, er problematisk på grunn av sjangerblanding og ekstremt ensidig vinkling, men jøss, for en estetisk lekkerbisken den er! Vi har sagt det før, og gjentar det gjerne: danskene KAN film.

FISH TANK - regi: Andrea Arnold

Det er hardt å være tenåring, og få filmer skildrer det så godt som Fish tank. Med stilistisk sett veldig enkle grep, skaper Arnold en sterk og troverdig skilding som de fleste kan kjenne seg igjen i. Og jeg elsker hvordan den unngår å ramle i tåreperse-suppa.

ÅRETS SKUFFELSE

INCEPTION - regi: Christopher Nolan.

Sukk. Denne filmen gledet jeg meg til lenge, lenge, bare for å få meg en real nesestyver. I motsetning til "alle andre" som ser ut til å elske filmen, synes jeg 1) Leonardo DiCaprios prestasjon er flaut dårlig og stereotypisk, 2) at kjærlighetshistorien i filmen ødelegger hele greia - MÅ det skrives inn et pent kvinnemenneske i manus bare for at DiCaprio skal få noen å kline med? og 3) den delen av handlingen som foregår i vinterlandskap, er helt på trynet. Langtekkelig, gørr kjedelig og unødvendig. Alle dere der ute som er uenig, kommer bare til å si "du har ikke forstått filmen", men det ække det det går på! Sukk.

2010 er snart historie, og for døren står 2011 som sparker i gang med et rekordhøyt(?) antall spennende kinopremierer. Vi gleder oss veldig!

Vi ønsker alle våre lesere god jul, og et knakende kjekt & filmatisk nytt år!

Skrevet av Roy Martin Kristiansen og Ann-Sofi S. Emilsen

Hvem får den gyldne globusen?

2010-12-15T06:35:00.000-08:00

Som alltid er Golden Globe-utdelingen gjenstand for mye nysgjerrighet og spenning i forkant. Den blir kalt en sterk pekepinn på den kommende Oscar-utdelingens vinnere og tapere. Nominasjonene til neste måneds prisutdeling er nå klare, og mange sterke kandidater utpeker seg.

Golden Globe tar for seg både spillefilmer og tv-serier, men vi nøyer oss med å se på de nominerte innen kategoriene for spillefilm. De to store skillene går mellom komedie/musikal og drama, som altså er "grovsorteringen" juryen jobber etter. Det er organisasjonen Hollywood Foreign Press Association (HFPA), bestående av nesten 100 California-baserte filmjournalister som står bak. Her er årets nominerte i de største kategoriene!

BESTE FILM - DRAMA

Black Swan - Darren Aronofsky

The Fighter - David O. Russell

Inception - Christopher Nolan

The King’s Speech - Tom Hooper

The Social Network - David Fincher

BESTE FILM - KOMEDIE/MUSIKAL

Alice in Wonderland

Burlesque

The Kids Are All Right

Red

The Tourist

BESTE KVINNELIGE SKUESPILLER - DRAMA

Halle Berry - Frankie and Alice

Nicole Kidman - Rabbit Hole

Jennifer Lawrence - Winter’s Bone

Natalie Portman - Black Swan

Michelle Williams - Blue Valentine

BESTE KVINNELIGE SKUESPILLER - KOMEDIE/MUSIKAL

Annette Bening - The Kids Are All Right

Anne Hathaway -  Love & Other Drugs

Angelina Jolie  - The Tourist

Julianne Moore -  The Kids Are All Right

Emma Stone - Easy A

BESTE MANNLIGE SKUESPILLER - DRAMA

Jesse Eisenberg - The Social Network

Colin Firth - The King’s Speech

James Franco - 127 Hours

Ryan Gosling - Blue Valentine

Mark Wahlberg - The Fighter

BESTE MANNLIGE SKUESPILLER - KOMEDIE/MUSIKAL

Johnny Depp - Alice in Wonderland

Johnny Depp  - The Tourist

Paul Giamatti - Barney’s Version

Jake Gyllenhaal -  Love & Other Drugs

Kevin Spacey - Casino Jack

BESTE REGI

Darren Aronofsky - Black Swan

David Fincher - The Social Network

Tom Hooper - The King’s Speech

Christopher Nolan - Inception

David O. Russell - The Fighter

BESTE UTENLANDSKE FILM

Biutiful - Mexico

The Concert - Frankrike

The Edge - Russland

I Am Love - Italia

In a Better World - Danmark

Vi biter oss merke i........

1) at Johnny Depp har dobbel sjanse til å få den gyldne globen som beste mannlige skuespiller i kategorien komedie/musikal

2) at "The Tourist" kategoriseres som "komedie"? Underlig.

3) at to av våre yndlingsskuespillere - i en film vi har STORE forhåpninger til - Ryan Gosling og Michelle Williams begge er nominerte som beste skuespiller for sin innsats i "Blue valentine" (som får norsk kinopremiere i februar neste år)

4) at Darren Aronofsky igjen er inne i "det gode selskap", til tross for at han måtte kjempe med blod og tårer for å få finansieringen av "Black swan" på plass

5) at danskene er tilgodesett med en nomimasjon gjennom Susanne Biers "Hævnen" - eller "In a better world", som er den engelske tittelen. Hurra!

6) at "The king's speech" begynner å utpeke seg veldig klart som en råsterk Oscar-kandidat

7) at nykommer Jennifer Lawrence er nominert som beste skuespillerinne for "Winter's bone", en film vi gleder oss veldig til

Skrevet Ann-Sofi S. Emilsen

Bør se-listen

2010-12-06T05:31:00.000-08:00

Nå i disse førjulstider handler alt om handlelister og ønskelister. Som et alternativ - siden det er mange spennende filmer som får norsk kinopremiere i de kommende ukene - gir vi deg her en komprimert og enkel "Filmer du bør se"-liste som enkelt kan skrives ut og henges opp på kjøleskapet!

1. OM GUDER OG MENNESKER. Regi: Xavier Beauvois. Med Lambert Wilson og Michael Lonsdale. Premieredato 25. desember.

2. SOMEWHERE. Regi: Sofia Coppola. Med Stephen Dorff og Elle Fanning.
Premieredato. 25. desember.

3. GET LOW. Regi: Aaron Schneider. Med Robert Duvall og Bill Murray. Premieredato: 11. januar.

4. ANOTHER YEAR. Regi: Mike Leigh. Med Jim Broadbent og Lesley Manville. Premieredato: 14. januar.

5. FORTELLINGER FRA SAUNAEN. Regi: Joonas Berghäll og Mika Hotakainen. Premieredato: 21. januar.

6. WELCOME TO THE RILEYS. Regi: Jake Scott. Med James Gandolfini og Kristen Stewart.
Premieredato: 21. januar.

7. WINTER'S BONE. Regi: Debra Granik. Med Jennifer Lawrence og John Hawkes. Premieredato: januar (dato ikke fastsatt).

8. BLACK SWAN. Regi: Darren Aronofsky. Med Natalie Portman og Vincent Cassel. Premieredato: 4. februar.

9. THE KING'S SPEECH. Regi: Tom Hooper. Med Colin Firth og Geoffrey Rush.
Premieredato: 11. februar.

10. BIUTIFUL. Regi: Alejandro González Iñárritu. Med Javier Bardem og Maricel Alvarez. Premieredato: 18. februar.

11. BLUE VALENTINE. Regi: Derek Cianfrance. Med Michelle Williams og Ryan Gosling. Premieredato: 18. februar.

12. TRUE GRIT. Regi: Ethan og Joel Coen. Med Jeff Bridges og Matt Damon. Premieredato: 18. februar.

13. MIRAL. Regi: Julian Schnabel. Med Willem Dafoe og Freida Pinto. Premieredato: februar (dato ikke fastsatt).

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

James Franco

2010-12-03T06:04:00.001-08:00

James Franco har allerede flere år bak seg som skuespiller i Hollywood, men det er nok fremdeles mange som ikke kjenner navnet hans. Det er i ferd med å endre seg. Franco har snappet opp større og viktigere roller de siste årene, og nå har han flere spennende filmprosjekter på gang.

Gjennombruddet hans kom med TV-filmen "James Dean", hvor han spilte den ikoniske skuespilleren. Rent utseendemessig er ikke Dean og Franco helt ulike. Han ble nominert til en Golden Globe for rollen, men det var med "Spider-Man" han fikk sitt internasjonale gjennombrudd. Franco spilte Peter Parkers venn og sønnen til Green Goblin. I løpet av de tre Spider-Man-filmene ble rollen hans mørkere og han endte til slutt opp som skurk. Etter superhelt-trilogien har Franco valgt en litt annen type filmer å spille i.

Han fikk positiv oppmerksomhet for sin rolle som Sean Penns kjæreste i Gus van Sants "Milk". For at forholdet deres skulle fremstå så realistisk som mulig, flyttet Penn og Marco sammen under innspillingen av filmen. Filmen ble en stor suksess.

Franco hadde også små roller i "In the Valley of Elah" og "Eat, Pray, Love".

Et noe overraskende valg Franco gjorde, var å bli med på den amerikanske ultra-såpeserien "General Hospital". Han spilte i 41 episoder, og kalte dette stuntet for performance art. Han hadde to utstillinger på Museum of Contemporary Art i forbindelse med dette - en fiktiv utstilling basert på karakteren hans og en "ekte" utstilling med sine opplevelser fra settet.

I år var Franco å se i filmen om Allen Ginsberg, "Howl". I tillegg kommer filmen "127 Hours", som er basert på en sann historie om fjellklatreren Aron Ralston. På en klatretur i 2003 opplevde Ralston å sette armen fast under en stein, og han ble liggende fast i fem dager. Til slutt endte han opp med å amputere sin egen arm for å redde livet sitt. Filmen har blitt mottatt med overveldende gode kritikker i USA og det hviskes allerede om Oscar for Franco. Apropo Oscar: Det ble nylig bekreftet at Franco skal lede neste års Oscar-utdeling sammen med skuespiller Anne Hathaway.

I 2011 blir han å se i komedien "Your Highness" mot Natalie Portman, og i science fiction-filmen "Rise of the Apes".

Det ser ut som om James Franco er på full fart opp i toppeliten i Hollywood. Vi følger spent med.

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Vinn kinobilletter til "Hjertebank"!

2010-12-02T03:19:00.002-08:00

Kulda har for alvor festet sitt klamme grep om hovestaden, og hva er vel da bedre enn å synke ned i kinosalens lune mørke, med en god film på lerretet foran seg? Nå gir vi deg muligheten til å vinne to kinobilletter til Arthaus' "Hjertebank" i morgen, fredag 3. desember!

Francis og Mary er bestevenner og tilhører det kule kunstnermiljøet i Montreal. Vennskapet deres blir satt på hard prøve når de møter billedskjønne Nick, en ung nyinnflyttet mann med ansikt som en engel - og en litt udefinerbar legning. Gjennom flere møter tolker og mistolker Francis og Mary Nicks signaler, og begge blir dypt forelsket. Hvem vil egentlig Nick ha? Og kan det som en gang var et ubrytelig vennskap overleve sjalusidramaet som oppstår?

Den unge regissøren Xavier Dolan har laget en bittersøt kjærlighetshistorie om hva et trekantdrama kan gjøre med et vennskap, og om desperasjonen som oppstår når vi forsøker å tolke signalene fra den vi er forelsket i. For ikke å snakke om hvilke pinlige situasjoner man i forelskelsens rus kan prestere å havne i.

Xavier Dolan er bare 21 år gammel, men har allerede rukket å ha to spillefilmer på filmfestivalen i Cannes. Debuten "I killed my mother"vist i Quinzaine-programmet i 2009, mens "Hjertebank" hadde premiere i Un certain regard-programmet i 2010.

Og hvordan kan du så vinne gratisbilletter til visningene av denne filmen i morgen, fredag 3. desember? Jo! Send oss en kort setning - eller tre - om hva som gir DEG hjertebank!

Så enkelt er det, altså. Send inn fortest mulig til til oss i bloggredaksjonen på annsse@deichman.no
Husk å oppgi en e-postadresse vi kan kontakte deg på om du vinner!

Vinnerne må hente billettene i skranken på Deichmanske, Majorstuen filial i morgen, fredag, formiddag.

Lykke til!

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Tidenes juleklassiker

2010-11-26T02:08:00.000-08:00

Så godt som alle amerikanere benker seg foran TV'en i jula for å se überjuleklassikeren "It's a Wonderful Life". Filmen er en like stor del av amerikansk juletradisjon som juletrær og pakker på Christmas morning. Hva er det som er så spesielt med denne filmen? *spoilere følger*

For de som ikke allerede vet det: "It's a Wonderful Life" er en film fra 1946, regissert av Frank Capra. I hovedrollen som George Bailey er Hollywoodstjerna James Stewart. Lionel Barrymore (Drews grandonkel) og Donna Reed har også hovedroller i filmen. Hovedpersonen George Bailey har rotet det skikkelig til, og på selveste julaften står han på en bro og vurderer å hoppe i det iskalde vannet. Hvorfor vil han ta livet sitt? Historien spoles tilbake til da George var liten, og man får hele livshistorien hans. George viser seg å være en knakende god kar, som ofrer sine drømmer for å jobbe i familiebedriften. Livet hans blir helt annerledes enn han hadde tenkt seg, men han er lykkelig. Etterhvert så fører komplikasjoner til store problemer for familiebedriften, og George ender opp med å vurdere selvmord, fordi han føler han er mer verdt død enn levende.

Heldigvis for George følger englene med ovenfra. En "second class"-engel får i oppdrag å redde George, for å gjøre seg fortjent til englevingene sine. Denne engelen kommer da til jorden og viser George hvordan livet i byen hadde vært om George aldri hadde vært der. George ser lyset, og løper tilbake til familien sin og vi får servert en rørende happy ending som setter julestemningen. Enkelt, greit og BRA!

"It's a Wonderful Life" ble sett på som en flopp da den hadde premiere i 1946. Den hadde kostet veldig mye å produsere og fikk hard konkurranse på kino. I ettertid, derimot, har filmen nytt stor suksess. American Film Institute har tatt med filmen blant de 100 beste amerikanske filmene gjennom tidene, i tillegg til at den fikk førsteplassen på deres liste over de mest inspirerende amerikanske filmene gjennom tidene.

Det klassiske sitatet "Every time a bell rings, an angel gets it's wings" kommer også fra denne filmen.

"It's a Wonderful Life" har blitt en juleklassiker med god grunn. Snurr film og kom i julestemning!

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Hvorfor, HBO?

2010-11-26T01:52:00.000-08:00

Dette blogginnlegget kommer kanskje noen år for sent, men hvorfor i huleste valgte HBO å avslutte den fantastiske serien "Deadwood" før sin tid? OK, seertallene var kanskje ikke gjennom taket, men det har ikke hindret HBO i å fortsette før. "The Wire" var aldri den store suksessen på TV, men DVD'ene har levd et godt liv i ettertid.

Det var alltid meningen at "Deadwood" skulle bli fire sesonger, men serien endte altså opp med tre. Produsent David Milch fikk tilbudet om å runde av etter sesong tre med en halv sesong, noe han takket nei til. Senere kom tilbudet om å avslutte serien med to TV-filmer, og dette var Milch interessert i. Dessverre for oss alle ble filmene aldri noe av. Skuespillerensemblet var spredt for alle vinder, og serien døde.

Hva er det så som gjør denne serien så sabla bra? HBO har jo hatt talent for å hyre inn fantastiske produsenter, skribenter og skuespillere. Når man så i tillegg har et stort budsjett blir resultatet gjerne ekstraordinært.

Serien foregår i USA på 1870-tallet. Vi følger den lille byen Deadwood og flere av dens innbyggere. Byen begynner mer som en leir, hvor folk har begynt å slå seg ned i søken etter gull. Her er det ingen lover, og sterkeste mann regjerer. Etterhvert som sesongene går blir Deadwood mer og mer en liten by, og kapitalismen gjør sitt inntog.

Mye av serien er basert på fakta og personer som har levd. Wild Bill Hickock, Calamity Jane og Wyatt Earp er noen av de kjente navnene som dukker opp. Det er mange hovedroller i Deadwood, og de har alle en interessant historie å fortelle. Fokuset på karakterene og deres utvikling gjør denne serien enestående. Ian McShane er uforglemmelig i sin rolle som Al Swearengen - mannen som styrer en saloon og store deler av Deadwood. Swearengen er en skikkelig kjeltring, hallik og morder, men han blir portrettert på en slik måte at man kan ikke unngå å like ham. McShane gjør mye av det James Gandolfini gjorde med sin Tony Soprano. Ja, mannen er en psykopat, men en likandes psykopat!

Dialogen kunne vært skrevet av Shakespeare, og det er en utfordring å se serien uten norsk tekst. "Deadwood" har også sannsynligvis satt rekord i bruken av banneord. Manusforfatterne bestemte seg for å bruke "moderne" banneord, da de tidsriktige banneordene ikke har den samme effekten i dag. Swearengen hadde ikke fremstått som like tøff om han konstant utbrøt "goldarn" og "dangit"!

Selv om "Deadwood" ble tatt livet av før sin tid, er det absolutt et must å se de tre sesongene som finnes. Det finnes MYE western-filmer og serier der ute, men få føles så ekte som "Deadwood".

Nå er det så godt som garantert at vi aldri får se slutten på denne serien. Settene har blitt revet ned, det vil være ekstremt vanskelig å samle alle disse skuespillerne igjen og Ian McShane sa selv da han ble intervjuet på et amerikansk talkshow: "Deadwood is dead".

Nylig annonserte HBO via Deadwoods Facebook-side at serien nå skal slippes på Blu-ray. Nyheten ble for det meste møtt med skjellsord og klager fra sinte fans som ikke har tilgitt HBO for at de kansellerte sesong fire, og det er mange som boikotter denne utgivelsen. Det er uten tvil HBOs dårligste avgjørelse noensinne å kansellere denne serien uten en verdig avslutning. Buu!

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

The dark knight rises

2010-11-23T05:14:00.000-08:00

Det var mange som spilte bredt da Christopher Nolan bekreftet at han var klar for å ta regien på en tredje Batman-film. Og siden annonseringen, har ryktebørsen vært full av innlegg og spekuleringer fra film- og tegneserienerder verden over. Hvilken historie vil Nolan velge, hvilken skurk blir i fokus, og ikke minst, hvem får æren av å spille vedkommende?

Da Nolan kom med bakgrunnshistorien til den kappekledte helten i ”Batman Begins” i 2005, med Christian Bale i hovedrollen, fikk verden igjen øynene opp for flaggermushelten. Med oppføgeren ”The Dark Knight” og Heath Ledger som The Joker tre år senere, tok det helt av. Forventningene til den siste filmen i trilogien er mildt sagt skyhøye.

På et spåass tidlig stadium er det ikke mye med produksjonen som er spikret enda, men sikkert er det i hvertfall - og takk og lov for det - at fire av hovedrollene fra de første to filmene er med videre: Christian Bale som Bruce Wayne og Batman, Gary Oldman som politisjef James Gordon, Sir Michael Caine som den alltid like trofaste Alfred, og Morgan Freeman som smågeniet Lucius Fox. Ryktene om at The Riddler skulle bli den tredje filmens sjefsskurk i enten Joseph Gordon-Levitt eller Johnny Depps skikkelse, er nå avkreftet av Nolan selv. Uten å røpe hvilken skurk og skuespiller det faktisk blir. Hm.

”The Dark Knight Rises” er i hvertfall den offisielle tittelen på den tredje filmen. Rykter (igjen!) har svirret i blant annet Empire om at handlingen tar utgangspunkt i historien ”Prey”, skapt av Doug Moench, Paul Gulacy og Terry Austin, som finnes i "Batman: Legends of the Dark Knight" fra 1989. Hugo Strange er Gotham Citys nye psykiater, og besatt av Batman. I tillegg dukker både Catwoman og superpolitimannen Max Court opp.

Hvem skal i såfall bekle rollen som den legendariske Catwoman? Nolan visstnok hatt møter med både Natalie Portman, Naomi Watts, Rachel Weisz, Blake Lively (!), Anne Hathaway og Keira Knightley (!!) – og vi grøsser på ryggen ved samtlige, om det er snakk om å gestalte Catwoman. Er det derimot snakk om musen Rachel, kan nok både Watts og Portman gjøre en bra jobb.... om Rachel skal "gjenopplives", da.

En skuespiller som er bekreftet, er i hvertfall Tom Hardy, som sist var å finne i Nolans "Inception". Muligens ender han opp på lerretet som Max Court, eller hvorfor ikke som detektiv Harvey Bullock, som på ordre fra Gothams sleipe borgermester forsøker å sabotere Gordons karriere. Så mange spørsmål, så få svar!!

Vi klamrer oss i mellomtiden til Sir Michael Caines uttalelse til Empire på spørsmål om når filmingen vil komme i gang: - Christopher sa: Manus i januar, filming i mai, ferdig i november.

Antatt premiere er derfor sommeren 2012!

Kilde: Filmweb.

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Kjærlighet, faktisk

2010-11-17T06:10:00.000-08:00

En av de nyere juleklassikerne er Richard Curtis' "Love Actually". Filmen følger flere karakterer i diverse juleforberedelser. Personene i filmen er alt stand-in i en pornofilm til statsministeren av Storbritannia. "Love Actually" er enkelt og greit en samling med forskjellige typer kjærlighetshistorier.

Filmens budskap er enkelt: Kjærlighet! I alle slags former og varianter. På rollelisten er det et A-lag av britiske skuespillere: Hugh Grant, Emma Thompson, Liam Neeson, Alan Rickman, Keira Knightley, Bill Nighy, Martin Freeman og Colin Firth. Laura Linney og Billy Bob Thornton representerer USA.

De forskjellige historiene flettes etterhvert sammen(selvfølgelig) og høydepunktene står i kø. Bill Nighy er fantastisk som den noe egoistiske artisten Billy Mack som får en juleschlager med sin juleversjon av "Love is all around". Vennskapet mellom artist og manager er både humoristisk og rørende. Liam Neeson spiller en mann som nylig mistet sin kone og han forsøker å nå inn til stesønnen sin, som igjen har forelsket seg i klassens babe. Hugh Grant er statsminister og forelsker seg i sekretæren sin. Emma Thompson og Alan Rickman har et hanglende ekteskap, mens Colin Firth forelsker seg i sin portugisiske hushjelp. Keira Knightley gifter seg, men opplever at mannens bestevenn er forelsket i henne. Noe han avslører i det som nå har blitt en av filmens mest kjente scener. Jeg kunne fortsatt å ramse opp, men fakta er vel at de fleste har sett filmen før. Se den igjen!

"Love Actually" er en enkel film, men det er den perfekte julefilm. Rørende historier, humor, fin musikk, god stemning, snø og dyktige skuespillere. Finn frem kakao, pledd, lommetørkle og sjokolade og benk deg foran TV'en. "Love Actually" sørger for fin julestemning og to timers pause fra en ellers heseblesende desember. Og det ordner seg til slutt! For de fleste iallfall.

Skrevet av Roy Martin Kristiansen

Mens vi venter på......julenissen!

2010-11-12T05:09:00.000-08:00

Ja folkens, det er snart jul - i år igjen! Vi har så smått funnet fram klementiner og kakaokoppen her på biblioteket, og tankene går unektelig til årets beste høytid som vi gleder oss veldig til. Og hvorfor ikke begynne nedtellingen med å anbefale noen filmer som kan få deg i stemning?

Ingen jul uten Chevy Chase og hans helsprøe familie! I serien av "Hjelp, vi er på..."-filmene, handler "Hjelp, det er juleferie" (eller "National Lampoon's Christmas vacation") fra 1989 om noe så innlysende som familien Griswolds forberedelser til julefeiring i heimen. Ikke helt uventet skjer det en del uforutsette ting.....

Familieoverhodet Clark Griswolds store drøm er å lage en uforglemmelig jul, og å få opp samholdet i familien. Han inviterer derfor både egne foreldre og svigerforeldre, tanter og onkler til feiring i heimen, for dette skal bli den beste julen noensinne!

I julen er mange opptatt av at ting skal være perfekt. At ting skal gå på skinner, og at alle skal være glade og fornøyde. Det blir ikke lett for Clark å oppnå visjonen om den perfekte jul når han i tillegg til ymse problemer får uventet besøk. På døra står plutselig søskenbarnet Catherine og hennes mildt sagt lurvete mann Eddie, deres to snørrete barn og loppesirkuset av en hund de kaller kjæledegge.

I klassisk amerikansk stil, skal det være overdådig. Vi snakker farger, stæsj, blinkende lys, nips og figurer anmass! For Clark er det viktig å få huset til å se vakkert dekorert ut for alle naboene, så han surrer likegodt huset inn i 25 00 minilyspærer. Men får han dem til å lyse?

Ikke nok med innpåslitne og kravstore familiemedlemmer, utålmodige unger og kalkunforberedelser - Clark er rastløs og løper til postkassa flere ganger om dagen i påvente av julebonusen fra jobben som skal sikre familien det nye svømmebassenget i hagen. Og så klæbber alt seg til - ingen bonus, ingen lys i juledekorasjonene, sprengt kalkun og ekorn i det nedbrente juletreet. Ikke helt slik Griswolds hadde tenkt seg...

Familien Griswold ble skapt av John Hughes, mannen bak uttallige dramafilmer og klassiske komedier på 80- og 90-tallet. Vi nevner i fleng "The Breakfast Club", "Home Alone", "Ferris Bueller's day off" og "Pretty in pink". Vi snakker tradisjonell, amerikansk underholdningsfilm, men det er absolutt ikke ment som noe skjellsord. Hughes' var kanskje ingen nybrottsmann, men han har garantert fått mange til å både le seg fillete og å smile gjenkjennende til teite situasjoner og klønete opptrinn.

Vi anbefaler derfor alle å ta seg en pust i bakken de kommende ukene, rydde unna glanspapir, gavebånd og merkelapper. Fyr opp en stor kjele med gløgg, finn frem kosepleddet og snurr i gang "Hjelp, det er juleferie!". Du kommer til å glemme at du har for mye å gjøre. Ingen julefeiring er perfekt, og det skal den heller ikke være. Spør bare familien Griswold.

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen.

20-års jubilant med fett festprogram

2010-10-28T04:35:00.001-07:00

I år feirer Oslo Internasjonale Filmfestival fantastiske 20 år i kvalitetsfilmens tjeneste. Årets festival ruller i gang 18. november, og det blir som vanlig 10 dager stappet med gode og interessante filmer for kresne cineaster. Hele programmet er ikke offentliggjort enda, men vi har tatt en sniktitt, og presenterer her noen av filmene som blir å se på hovedstadens kinoer under festivalen.

WILLIAM BURROUGHS: A MAN WITHIN. Dokumentar. Regi: Yony Leyser.

For første gang er Burroughs portrettert på filmrull. "A man within" er en dokumentar om Beat-legenden som endret litteraturen for alltid. Filmen viser klipp som aldri tidligere har blitt vist, samt intervjuer med mange av hans venner og samarbeidspartnere, deriblant Laurie Anderson og Thurston Moore. "Naked lunch" ble forbudt da den kom, han slet med rusmisbruk og et trøblete forhold til sønnen, og tok livet av sin kone. Tre år etter hans død, undrer vennene hans fortsatt "did William ever find happiness?" i denne høyst personlige filmen.

STRANGE POWERS: STEPHEN MERRITT AND THE MAGNETIC FIELDS. Dokumentar. Regi: Kerthy Fix and Gail O’Hara.

Popfeinschmeckerne Magnetic Fields har holdt det gående i to tiår. Denne dokumentaren er basert på 10 år med opptak av vokalist og sjef Stephen Merritt, og har blitt ett intimt portrett av den amerikanske låtskriveren og bandet hans. Merritt er en begavet musiker med et særutviklet øre for fiffige melodi- og tekstlinjer, og er anerkjent av både publikum og musikerkolleger i mange leire. I "Strange powers" får man være med inn i både hodet og studioet hans, og får et unikt innblikk i forholdet bandmedlemmene imellom, samt deres forhold til den mangeårige manageren Claudia Gonson.

TEENAGE PAPARAZZO. Dokumentar. Regi: Adrian Grenier.

Da den tretten år gamle aspirerende papparazifotografen Austin Visschedyk tilfeldigvis tok et bilde av skuespilleren Adrian Grenier (kjent fra "Entourage"), ble det starten på et vennskap og et filmprosjekt utenom det vanlige. Grenier bestemte seg nemlig for å utforske sin nye venns verden, og med kamera på slep bruker han både sitt nye bekjentskap og kjendisstatusen til å utforske forholdet mellom kjendiser, media og publikum.

"Teenage paparazzo" er regissert av Grenier selv, og han befinner seg også foran kamera, sammen med kjendiser som Alec Baldwin, Matt Damon, Lindsay Lohan og Paris Hilton. Resultatet er en underholdende og sjarmerende film som stiller spørsmål ved forholdet mellom fiksjon og virkelighet, og berømmelse som et middel til å overskride grensene for begge.

TINY FURNITURE. Spillefilm. Regi: Lena Dunham.

Handlingen følger Aura, spilt av regissør Dunham selv, som er nylig uteksaminert fra universitetet i det hun flytter hjem til morens studioleilighet i New York. Moren er en forknytt og snurrig kvinne, mens søsteren er hyperambisiøs. De ser begge med skjevt blikk på Auras stadige mislykka forsøk på å finne sin plass her i verden. Underveis i handlingen gjenopptar hun kontakten med sin nevrotiske og bortskjemte venninne Charlotte, og møter Jed, som tusker seg til en avtale om bo hos Aura mens hennes mor og søster er bortreist og ute av byen. "Tiny furniture" beskrives som en pussig og original komedie, i samme gate som Noah Baumbach og Wes Anderson. Kanskje også Miranda July?

ESSENTIAL KLILLING. Spillefilm. Regi: Jerzy Skolimowski.

Det var noe så sjeldent som en norsk-polsk-irsk-ungarsk (!) samproduksjon som vant juryens spesialpris under filmfestivalen i Venezia i høst, med juryformann Quentin Tarantino i spissen. Det er den anerkjente polakken Jerzy Skolimowski som sitter i regissørstolen til "Essential killing", og dirigerer hovedrolleinnehaver Vincent Gallo i dramaet om Mohammed som blir tatt til fange av det amerikanske militæret i Afghanistan. Han blir deretter transportert til en hemmelig militærbase, men klarer å rømme underveis.

Det som så følger, er en (bokstavelig talt) kald og nådeløs jakt gjennom vinterkledde landskap, Mohammed først, med militærstyrker hakk i hæl. "Mohammed must constantly confront the need to kill in order to survive", sier forhåndsomtalen, som etter ryktene hviler uvanlig tungt på det visuelle, og er nesten uten dialog.

Vincent Gallo er kontroversiell uansett hva han gjør, men hæ? som skjeggkledd og barbeint løpende gjennom Enebakks snødekte skoger i 20 minusgrader? Det må jo bare ta kaka og overgå selv "The brown bunny"!!

Dette var kun en liten smakebit på festivalprogrammet som offentliggjøres i neste uke. Vi gleder oss som småunger allerede, og sitter snart klare med bursdagshatter og festpåppkorn!

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Bok blir til film - igjen & igjen

2010-10-27T05:36:00.001-07:00

Når det skorter på dårlige manunsforfattere der ute, kan filmregissører alltids snu seg mot litteraturens verden for inspirasjon. Uttallige romaner har blitt adaptert til det store filmlerretet opp gjennom historien, og det ser ikke ut til å avta med det første. Vi har sett på nye filmer som kommer på kino i løpet av vinteren og våren, og finner - ikke overraskende - at mange av dem er basert på romaner.

Vi har tidligere skrevet om filmatiseringen av Haruki Murakamis bestselger "Norwegian wood" som kommer på norske kinoer i mars neste år, i Tran Ahn Hungs regi. Det samme har vi gjort om Marius Holsts nyeste filmprosjekt "Kongen av Bastøy" - også den med litterært opphav, med premiere uka før jul i år.

Blodsuksesser på barnelitteraturfronten finner stadig oftere veien inn i kinosaler og opp på lerretet. Vi kan jo bare nevne Harry Potter, en bebrillet tryllenerd du kanskje har hørt om. Før J.K. Rowling i det hele tatt var født, puslet C.S. Lewis med smått "fantastiske" historier og skriverier. Noe av det ble til de kjente og kjære Narnia-bøkene, som Hollywood selvsagt ikke har klart å la ligge i fred. 2. juledag kommer film nummer tre i serien, basert på boka "Reisen til det ytterste hav". I et par av rollene finner vi Liam Neeson og Georgie Henley, med Michael Apted sitter i registolen.

At Johnny Depp var bestevenn med og en stor beundrer av Hunter S. Thompson, er kjent for de fleste, særlig etter at Depp portretterte Thompson selv i "Fear and loathing i Las Vegas". Nå er det klart for ny film, denne gang basert på "The rum diary", Thompsons brennevinsskriblerier fra 1959.

Boka beskriver journalisten Paul Kemps opphold i San Juan på den puertoricanske halvøya, hvor han er journalist i avisa The News. Redaksjonen består av kranglete fyllebøtter, som i likhet med Kemp, har endt opp i San Juan på tilfeldig vis. Depps prestasjon som Paul Kemp kan du se fra 11. februar neste år, og bak kameraet finnet vi Bruce Robinson, mannen bak den ikke helt ukjente "Whitnail & I".

Mark Romanek, kanskje best kjent for sine fantastiske musikkvideoer, har påtatt seg den tunge oppgaven med å adaptere Kazuo Ishiguros "Never let me go". Kort fortalt handler historien om vennene Kathy, Ruth og Tommy som vokser opp på internatskolen Hailsham, helt atskilt fra omverdenen. De vet at de er utvalgte, men aner ikke hva som er så spesielt med dem. Hva som garantert blir litt enklere for Romanek, er promotering av filmen. I hovedrollene finner vi nemlig Keira Knightley og Carey Mulligan. Filmen får norsk kinopremiere 1. april 2011.

At Tore Renbergs romaner blir til film, er ikke noe nytt. Fra før har "Mannen som elsket Yngve" gjort stor suksess her i hjemlandet. Nå er det klart for film nummer to om Jarle Klepp, denne gang med utgangspunkt i romanen "Charlotte Isabel Hansen". Versjonen som kommer på kinolerret landet over 18. februar, har fått tittelen "Jeg reiser alene". I hovedrollen som unge herr Klepp finner vi nok en gang den rødhårede Rolf Kristian Larsen, og denne gang har han bosatt seg i Bergen for å studere. Så en dag dukker det opp et lite hyggelig brev fra politiet i postkassen.... Regien er ved Stian Kristiansen, og produsent er som vanlig (holdt vi på å si) Yngve Sæther.

En film som har blitt kalt en kvinnelig tenåringsversjon av "No country for old men", er den sterke "Winter's bone", historien om 17 år gamle Ree som legger ut på leting etter faren sin som nettopp har sluppet ut av fengsel. Faren har pantsatt huset som Ree bor i sammen med sine to yngre søsken og deres apatiske mor, i skogene rundt Ozark Mountains i tjukkeste Missouri. Hvis ikke faren melder seg hos politiet som avtalt, mister familien hjemmet. Familien og naboene er alle fattige, og lever under tøffe forhold med mye kriminalitet.

"Winter's bone" er skrevet av Daniel Woodrell, og filmversjonen distribueres av Arthaus når den åpner på norske kinoer i januar neste år. Regien er ved Debra Granik, og i den allerede mye omtalte prestasjonen som tøffe Ree, finner vi Jennifer Lawrence.

Da kan du jo alltids lese bøkene bak filmene, før du går og ser dem på kino? Eller vil du kanskje gå motsatt vei, og se filmversjonene først? Valget er ditt!

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Navn: Rooster Cogburn. Kjennetegn: spritånde og skyggelapp for høyre øye

2010-10-22T05:09:00.000-07:00

I mai i år bragte vi ekstatisk her på bloggen nyheten om at Joel og Ethan Coen skulle lage en nyinnspilling av westernklassikeren "True grit". Nå er filmen ferdig innspilt, endelig premieredato er fastsatt og traileren sluppet, og forventningene har ikke akkurat blitt mindre!

Det er ikke lenge siden Jeff Bridges hadde cowboyhatt på hodet som Bad Blake i "Crazy heart", og nå tar han den altså på igjen - denne gang som alt annet enn en bløthjertet køntriartist. Felles med karakteren Blake har karakteren Rooster Cogburn en kjærlighet for sprit, men der stopper også likhetene.

Som marshallen Cogburn spiller Bridges en hardhaus som knapt bryr seg om annet enn å ha et godt måltid i magan og ei halvflaske på innerlomma - i tillegg til å jakte på kriminelle utskudd til hest, med belønning i form av klingende mynt, som igjen kan skaffe ham flere gode måltider og halvflasker med sprit.

Der den første filmversjonen av "True grit" fra 1969 er mer en lettbent og humoristisk western, har Coen-brødrene proklamert at de ikke har gått for en nyinnspilling, men heller en selvstendig tolkning av romanen med samme navn, av Charles Portis. Det gjør de lurt i. Man skal passe seg for å kritisere John Waynes Oscar-vinnende prestasjon, men hans Cogburn kunne godt ha vært barskere og mørkere. Den biten tror vi Bridges får null problemer med, spesielt etter at vi har sett diverse trailere.

I tillegg til Bridges' hovedrolle, er det ikke smågutter vi finner i to sentrale biroller heller: Matt Damon spiller den sta og ukuelige rangeren La Boeuf, og Josh Brolin er den kaldblodige morderen Tom Chaney. Chaney er mannen som blir jaktet på gjennom hele filmen av Cogburn, La Boeuf og ungjenta Mattie - han har nemlig drept Matties far, og nå vil hun ha hevn. Det er debutant Hailee Steinfeld som har æren av å spille side om side med det mannlige trekløveret, og ryktene svirrer om at hun ikke akkurat kommer i skyggen av dem.

Vi kan selvfølgelig ikke la være å tenke på det åpne landskapet, de bleke fargene og det røffe miljøet Coen-gutta skildrer så godt i "No country for old men", og det skrur forventningene opp enda et par hakk med tanke på "True grit". Visuelt ser vi for oss en liknende film, men der Tommy Lee Jones' sheriff var desillusjonert og trist, er Jeff Bridges' karakter såpass rølpete og texansk at det garantert blir en del humor også.

"True grit" har nå bekreftet amerikansk premiere 22. desember, og kommer på norske kinoer en måned etter, 21. januar. Heldigvis ser det ut til at filmen får beholde sin engelske tittel når den skal lanseres her til lands, men vi grøsser over at det er lagt til "et ekte mannfolk" som norsk undertittel (!). En ny utgave av romanen er også trykt opp under nevnte norske tittel. Hvorfor?!

Nuvel, her er den offisielle traileren.

"Punishment comes one way or another" er filmens tagline. Bare så du vet det.

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Film vi definitvt gleder oss til: Somewhere

2010-10-21T04:13:00.000-07:00

Romjula er tradisjonelt sett en god tid for kinofilm, og det er intet unntak i år. Filmen som troner øverst på lista over de vi ønsker å fordøye ertestuinga og rosenkålen til, er Sofia Coppolas "Somewhere", som nylig vant den prestisjetunge Gullbjørnen under filmfestivalen i Venezia. Hva vi kan vente oss? Mer hotelldrama!

11 år gamle Cleo er en av hovedpersonene i «Somewhere», for denne gang har regissøren etter sigende skildret sin egen ganske spesielle barndom. - Jeg er fascinert av ensomheten og isolasjonen, sa Coppola på pressekonferansen i Venezia i september, og kalte filmen for et "portrett av dagens Los Angeles". Den 39 år gamle regissøren vokste opp på forskjellige hotellrom rundt om i verdens filmbyer, omgitt av kjendiser som skapte det mange vil kalle en spesiell oppvekst. Sånn blir det når faren din heter Francis Ford.

- Jeg liker hoteller som setting for film. De er ikke-permanente steder, og karakterene jeg interesserer meg for er ofte i en overgangsfase. Da passer det at de oppholder seg på et midlertidig sted, sa hun. Coppola har uttalt at hun selv har følt rotløshet og usikkerhet i oppveksten, som også er tema i gjennombruddsfilmen «Lost in Translation». Etter «Marie Antoinette» fra 2006, der hun skildrer den unge, inngiftede franske dronningens liv i ekstrem luksus, går Coppola nå tettere inn på sin egen barndom.

I «Somewhere» lever rollefiguren Johnny Marco, spilt av Stephen Dorff, et jetsettliv som styrtrik skuespiller i Hollywood. Han bor på det berømte hotellet Chateau Marmont hotel, kjører rundt i en lekker Ferrari, og tar for seg av kvinner og piller når han føler for det. Plutselig dukker hans 11 år gamle datter fra et tidligere ekteskap opp, og Johnny må ta et oppgjør med livet han lever. Datteren Cleo spilles av Elle Fanning, også kjent som lillesøsteren til Dakota. Mange ser "Somewhere" som et drama, men også en parodi på filmmijløet. I filmen er nemlig rollefiguren Cleo selv på filmfestival i Venezia, og får tildelt «The Golden Kitten».

Selv om juryformann Quentin Tarantino i Venezia falt pladask, er det ikke alle kritikere som er like enige i at dette er noe å glede seg til. Noen har sutret over at "Somewhere" bare en kopi av "Lost in translation", men vi snur det døve øret til for sånt tullesnakk! Om man personlig ikke liker Coppolas filmer, kan man allikevel ikke unngå å se kvaliteten i håndverket hennes, i hvertfall om man er filmentusiast.

Vi gleder oss til skildringer av nære, mellommenneskelige forhold, uten store fakter eller rop om oppmerksomhet. Det er dette som er Coppolas genistrek; hun får sagt så mye med tilsynelatende "enkle" scener hvor skuespillernes kroppsspråk, blikk og småsnakk egentlig rommer enorme spenninger, forventninger og tanker.

I andre sentrale roller finner vi Benicio Del Toro og Michel Monaghan, og musikken er som vanlig (holdt vi nesten på å si) ved Phoenix. Norsk premiere er 2. juledag. I mellomtiden, se traileren her!

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Hele filmverdenens Duracell-kanin

2010-10-20T05:47:00.000-07:00

Det går virkelig unna med og for Woody Allen om dagen. Denne uka åpner hans siste spillefilm "You will meet a tall, dark stranger" på norske kinoer, og om få uker fyller den mildt sagt durkdrevne filmskaperen 75 år. Og selvfølgelig, han har snart allerde ferdigstilt sin neste film.

Om Allen får energi fra usprøytede grønnsaker eller mindre sunne stimuli vites ikke, men det er ingen tvil om at mannen er usedvanlig aktiv og energisk. Han ble født 1. desember 1935 i Brooklyn, New York og har aldri lagt skjul på sin kjærlighet for hjembyen. De siste årene har han dog forflyttet seg til Europa, og skutt film i både Spania, London og Paris ved flere anledninger. "You will meet a tall, dark stranger" som har premiere på norske kinoer førstkommende fredag, er hovedsaklig spilt inn i London.

Historien følger to ektepar, Alfie (spilt av Anthony Hopkins) og Helena (Gemma Jones) samt deres datter Sally (Naomi Watts) og hennes ektemann Roy (Josh Brolin). Som vanlig i det Allenske univers, blir vi med dem på både opp- og nedturer, gjennom lidenskap, ambisjoner og engstelser som leder frem til frustrasjon og utfordringer. Etter at Alfie forlater Helena for å forfølge sin fortapte ungdom og en frilynt eskortepike ved navn Charmaine (Lucy Punch), kaster Helena all rasjonalitet på båten, og oppsøker en spåkone (derav filmens tittel).

Datteren Sally på sin side, er ulykkelig i ekteskapet og forelsker seg smukkasen Greg (Antonio Banderas), som eier kunstgalleriet hun jobber i. Samtidig blir Roy, en forfatter som venter spent på responsen til sitt siste manuskript, besatt av Dia (Freida Pinto), en mystisk kvinne som fanger blikket hans gjennom et vindu. Ja, det høres unektelig veldig Allensk ut. På 2000-tallet har den sjukt produktive regissøren stått bak både smågeniale "Match point" og "Vicky Christina Barcelona", men også gruelige blødmer som "Melinda & Melinda", "Scoop" og ikke minst fjorårets "Whatever works". Men det er kanskje hva man må regne med når produksjonsraten er så høy?

Det lukter smått potensielt våt ullsokk av "You will meet..." også, men vi er alltid like nysgjerrige når det kommer en ny Allen-film. Blir det gull eller skit denne gang? undrer man, og får ikke slått seg til ro før man har sett filmen og funnet det ut. Og skjærer det seg denne gang, kan vi alltids se fram til neste års "Midnight in Paris", som har stjerneensemblet Marion Cotillard, Adrien Brody, Owen Wilson, Kathy Bates og Michael Sheen på plakaten - for å nevne noen. Etter planen skal filmen åpne neste års Cannes-festival, i mai 2011.

Når "Midnight in Paris" kommer på markedet, kan Allen skryte på seg å ha regissert hele 43 - jeg gjentar - 43 spillefilmer siden debuten i 1965 med "What's new, pussycat?". Da tenker jeg vi tillater et par blødmer her og der. Gi jubilanten neste års spesial-Oscar for "outstanding contribution to the american film industry", for det har hele filmverdenes Duracell-kanin fortjent!

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Film vi tror vi gleder oss til: Biutiful

2010-10-19T09:47:00.000-07:00

Meksikanske Alejandro González Iñárritu har gjort det stort i Hollywood og resten av verden med med sine tre spillefilmer. Nå er han klar med en ny, og denne gang er det Javier Bardem som bekler hovedrollen i dramaet "Biutiful", som den kreftsyke Uxbal. Dramatisk og tung tematikk fra Iñárritu nok en gang, med andre ord.

Etter suksessene "Elskede kjøtere", "21 gram" og "Babel", har Iñárritu ikke bare skapt seg et stort navn i Europa, men også fremstått som en av nåtidens mest tydelige signaturer innen regissørfaget. Med sterke historier, skildret med en klam nærhet som frembringer både svette og angst i det vi følger hovedpersonenes skjebne og indre, moralske kamp, har meksikaneren vist seg som en humanistisk filmforteller med stor H. Nå gjør han det igjen, med dramaet "Biutiful".

"Etter å ha reist verden rundt for å lage "Babel", følte jeg at jeg hadde utforsket tilstrekkelig mange forgrenede linjer, sprukne strukturer og kryssende fortellinger. Hver og en av filmene mine er spilt inn på forskjellige språk, i forskjellige land, med forskjellige strukturer. Mot slutten av "Babel" var jeg så sliten at jeg spøkte med at den neste filmen min skulle handle om én enkelt person, i én enkelt by, med en rettlinjet fortelling og på mitt eget språk… og her er jeg. "Biutiful" er alt jeg ikke hadde gjort – en karakterbasert, enkel fortelling", forteller Iñárritu.

"Jeg ville fange et enkelt uttrykk for en komplisert tilværelse. På en måte handler "Biutiful", nok en gang, om et tema jeg har vært besatt av i hele mitt liv og mitt arbeid: Det handler om farsrollen - om frykten for å miste en far, om å være en far, og om det øyeblikket der du begynner å likne på din egen far og barna dine begynner å likne deg.

Det handler om tap - siden vi til syvende og sist også er de tingene vi har mistet. Det er det samme temaet, men annerledes. Her ville jeg knuse illusjonene og avsløre sannheten med den utvetydige gjennomslagskraften intimitet kan ha", fortsetter han.

Filmen er en historie om en mann i fritt fall, den kreftsyke Uxbal. På veien til frelse, lyser mørket opp veien for ham. Uxbal er en tragisk helteskikkelse og far til to som er forbundet med et liv etter døden og derfor også aner når døden ligger på lur. Han kjemper med en forpestet virkelighet og en skjebne som arbeider mot ham, for å kunne tilgi og elske - for alltid.

Dramaet får ordinær norsk kinopremiere først i februar 2011, men ble vist under Film fra Sør-festival i forrige uke. Fra festivalprogrammet kan vi lese:

"Biutiful" frembringer store følelser hos publikum med Bardem i storform som kreftsyke Uxbal, et barnehjemsbarn som i voksen alder tjener penger på å kommunisere med døde. Iñárritus fjerde film er både lyrisk og visuelt dvelende over store temaer som livet, døden og kjærligheten. I all sin tragedie, fremstår filmen likevel som en stor hyllest til livet.

Det er skummelt fort gjort å trå feil med en film som tar opp store, tunge temaer som Alejandro González Iñárritu her gjør, men vi tror han klarer det. Han har mestret å balansere hjerteskjærende drama før, uten å bikke over i det ekle sentimentale (selv om det var på håret i "21 gram"). Vi er spente, men velger å glede oss, spesielt siden alltid solide Bardem har hovedrollen!

Skrevet av Ann-Sofi S. Emilsen

Hurra for Hobbiten

2010-10-19T03:54:00.000-07:00

Man skulle nesten tro at dette var en "Hobbiten"-blogg, det er det altså ikke.

Over gjennomsnittet gode nyheter har gjort det umulig å ikke slenge inn et HURRAA-rop på bloggen. De fleste interesserte har sikkert fått det med seg allerede, men "Hobbiten" har altså eeendelig fått det berømmelige grønne lyset, etter årevis i preproduksjonshelvete. Det at Del Toro måtte forlate hobbitskuta førte bare til at hobbitmesteren sjøl, Peter Jackson, tok over regissørrollen. Det var vel ingen som var misfornøyd med det, selv om det også hadde vært spennende å se hva Del Toro kunne tilføyd Tolkien-universet. Filmingen av de to filmene skal begynne februar neste år med forventet premiere desember 2012 og desember 2013. Begge filmene skal lages i 3D.

Nå er det riktignok fremdeles noen småskår i gleden. Flere new zealandske fagforeninger har som kjent boikottet "Hobbiten", og hvis ikke det løser seg vil filmingen bli gjort et annet sted enn New Zealand. Det hadde bare vært trist, da New Zealand ER Middle-Earth for de fleste. La oss krysse fingre for at det ordner seg. Noe sier meg at du nok hører om det her på bloggen da det er offisielt hvor filmingen vil finne sted.

Vi gleder oss veeeldig til mye snaddersladder i kommende måneder, etterhvert som det blir kjent hvilke skuespillere som må tilbringe timer i diverse sminkestoler.

Uansett: Hobbiten er på vei!

Skrevet av Roy Martin Kristiansen